Kjære alle stemmeberettigede. La oss ta vare på Senterpartiet, på samme måte som Vedum ønsker å ta vare på våre store rovdyr – ved å redusere partiet til et absolutt minimum ved neste korsvei. La oss kalle det for «Nullvisjon for SP».

I Dagbladet 9/1-24 proklamerer Vedum ytterligere nedslakting av et våre rødlistede og sterkt truede rovdyr – ulven.

Han går heller ikke av veien for å trappe opp krigen mot de tre andre store rovdyrartene – bjørn, jerv og gaupe. Finansministeren er bekymret for at ulvebestanden er i ferd med å vokse oss over hodet.

«Når ulvebestanden blir for stor, blir det flere konflikter med folk som har hund, næringsdrivende og matprodusenter. Til tider er ulven nærgående mot andre dyr», sier han.

Bekymringen er åpenbart ubegrunnet. Med det bestandsmålet som Stortingets rovdyrforlik har satt , og som Sp ønsker ytterligere redusert, kommer aldri ulven ut av rødlista, og totalutryddelsen vil raskt være et faktum.

Men med nullvisjonister fra Vedums parti som f.eks. justisministeren, ministeren for forskning og høyere utdanning, landbruk- og matministeren, samt flere stortingsrepresentanter, bl.a. Heidi Greni, er man ikke overrasket.

Det som imidlertid overrasker er den gjennomgående kunnskapsløsheten knyttet til natur og økosystemenes balanseringsmekanismer fra disse politikerne.

Så forbauses man i tillegg av at Ap er så i lomma på dette artsrasistiske partiet at de gir sin uforbeholdne støtte til naturraseringen i ei tid der resten av verden snakker om naturkrise. Hva er det disse menneskene ikke har forstått?

Vedum uttaler videre: «Det er en helt annen ro rundt rovdyrpolitikken nå. Vi lytter til folk lokalt og tar mer hensyn».

Javel! Hvem er det Vedum lytter til? Jo, beitebøndene, skogsbaronene og jegermafiaen som alle har tunge økonomiske interesser i at rovdyrene forsvinner.

Da kan den siste lille rest av ettersyn med beitedyr avvikles, skogsområdene kan snauhogges, og jegerne får ha hjorteviltet helt for seg selv.

Vedum har tydeligvis fulgt dårlig med både i timen og i pressa hvis han ikke har registrert hvilken konflikt han bidrar til å opprettholde og eskalere gjennom regjeringas destruktive rovdyrpolitikk.

Rovdyrkonflikten handler ikke om konflikt mellom beitedyr og ulv, men mellom motstandere og tilhengere av en balansert natur.

Å hevde at jakt reduserer konfliktnivået, slik statsråden gjør, står derfor ikke til troende, og avslører kun navlebeskuende uvitenhet. Folk flest ønsker nemlig ulv i norsk natur.

Ja, også de som er bosatt i det sterkt begrensede området der det finnes ulv i Norge. De fleste ønsker faktisk også mer ulv enn den marginale bestanden rovdyrforliket har lagt opp til, og som Sp helst så fullstendig utradert.

Riktig galt blir det når bestandsmålet så tolkes som et maksimumsmål, og ikke som et minimumsmål, slik alle andre nasjoner gjør når det kommer til bevaring.

Senterpartiets makt står i praksis absolutt ikke i forhold til deres representasjon på Stortinget, og meningsmålingene taler sitt tydelige språk ift. oppslutningen om naturraseringspolitikken de fører.

Vår tidligere klima-og miljøstatsråd, Aps Espen Barth Eide, sto og gliste fra øre til øre etter å ha undertegnet COP-15-avtalen om biologisk mangfold, for så å reise rett hjem og vedta fortsatt nedslakting av ulv.

Og Sp jublet enstemmig, selvfølgelig. Det kalles for ryggslikking og ikke minst handler det om å være i overkant utstyrt med frekkhetens nådegave.

Vår nye klima- og miljøstatsråd fra Ap, Andreas Bjelland Eriksen, synes ikke å ha intensjoner om å endre noe som helst, om noen måtte ha forhåpninger i den retningen.

Rovdyrforliket er et rent maktpolitisk forlik uten naturvitenskapelig forankring, og som for lengst har gått ut på dato.

Forliket bør derfor snarest tas opp til nye forhandlinger der vitenskapelige kriteria legges til grunn, og der natur gis prioritet foran næringsinteresser og maktpolitikk.

Vi står midt i en naturkrise som hele verden erkjenner, men som Norge for alle praktiske formål neglisjerer i eget for seg selv.

Hvis ikke politikerne våre nå evner å sette denne naturkrisen på dagsorden på en slik måte at den siste rest av vill natur gis en overordnet bevaringsstatus, da er det straks for sent. Det er en grunn til at arter rødlistes og fredes.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tydeligvis misforstått hva det innebærer.

La oss vise Vedum og resten av Sp veien ut av Stortinget ved neste valg. La «Nullvisjon for Sp» være målet!