Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Det er gjennom en utredning, hvor de samlede fordelene og ulempene kommer på bordet, lokaldemokratiet grundig kan vurdere dem, veie dem opp mot hverandre og gjøre et velinformert valg», skriver Henrik Brorson i innlegget.
Bestyrer og to styreledere gikk høyt på banen med makspris på 45 øre for alle som hadde strømmåler i Stange. Og 1,2 millioner i inntekter for kommunen på hver vindmølle.
Med 21.000 innbyggere blir det den nette sum av 57 kroner per snute per mølle. Litt av et overskuddsforetakende. Sikker redning for ei slunken kommunekasse.
Et ja til utredning er ikke ja til utbygging
Så følger mellomtitler i Brorsons innlegg med rosenrøde kommentarer: «Innlandet trenger mer kraft», «vindkraft er billigst, og har størst potensial», «vindkraft og forurensning», «vindkraft kan bidra tungt til kommuneøkonomien» og «et ja til utredning er ikke et ja til utbygging».
Et tankekors er at representanter for Statkraft i utgangspunktet la vekt på at det ikke var inngått noen som helst avtaler eller gitt noen føringer for makspriser eller noe annet.
Så plutselig kommer det sminka innlegget til Henrik Brorson, ansvarlig for utvikling av sol- og vindkraft i Statkraft, med at han ikke ser bort ifra kompensasjon.
Styret i Romedal gjorde det eneste riktige. Kutta videre kontakt om vindkraft. Og det skulle Stange fulgt opp.
Brorson nevner lokalsamfunnet og demokrati. Store ord og fett flesk. Etter å ha sett Debatten på NRK forrige uke, om statsbedriften Statkraft, så er min overbevisning: «hold oss langt unna Norges verste kapitalistbedrift».