Forskjellene mellom folk øker. Aldri har det vært så mange svært rike i Norge, og Norge som land er steinrikt. Lederlønninger og bonuser øker voldsomt, samtidig som verdien av arbeidsfolks lønninger går ned.

Dette finner ikke ansatte seg i lengre, og det kampmidlet arbeidsfolk har er streik. Det hjelper ikke at arbeidsgivere og myndigheter messer om viktigheten av små forskjeller og tillitsfulle samfunn, når en lar det motsatte skje. Selv om man ut ifra nasjonale mediers oppslag den siste tiden skulle tro at streiken bare handler om bamsemums og øl, så er det mye mer som står på spill.

Streiken handler om at folk skal ha råd til mat og bolig.

Prisene på mat, strøm og bolig øker mye og rentene settes opp, selv om årsaken til prisøkningene i hovedsak er importert. I tillegg later det til at regjeringen og finansminister Vedum mener at det må strammes inn i velferd og helse, slik de har foreslått. Dette er dårlig politikk og feil fordi det ikke virker på renta. Det rammer både pasienter og ansatte, altså de samme menneskene som har tapt verdi på lønna.

Det er ingen tegn til at arbeidsgiverne, høyresiden, eller regjeringen for den saks skyld, vil endre noe for å kunne snu den negative utviklingen. Derfor ble det streik i dette lønnsoppgjøret. Lønningene må opp. Vanlige arbeidsfolk som skaper verdiene må få en større del av kaka, og de lavtlønte fortjener et stort løft. Tilleggene må gis sentralt slik at en vet at alle får det nødvendige lønnsløftet, for det skulle bare mangle.

Streiken må også tas som et alarmsignal til både NHO og til politiske myndigheter om at nå må ting endres. Folk skal kunne leve av lønna si, eller pensjonen for de som har det, og økonomien må styres slik at forskjellene går ned og velferden styrkes.

Innlandet SV støtter helhjertet streiken. Lønningene må opp og forskjellene ned.