Sammen med praksisveileder på sykehuset skulle jeg veilede studenten. Vi skulle gi midtveisvurdering. Studenten viste liten forståelse for hvorfor hen fikk varsel om mulig ikke bestått praksis.

Hen jobbet jo hardt, så problemet var opplegget i praksisperioden, praksisveileder på avdelingen, læreren. Ja, kort sagt «hele systemet», mente studenten.

Studenten var i ferd med å slutte på utdanningen. Men tenkningen ble etter hvert snudd, hen fikk både utvikling og selvinnsikt. Samtalen den dagen var starten på en formidabel endring hos studenten.

Hen hadde masse teoretisk kunnskap, men trengte å overføre dette til praktisk arbeid med pasienter. Studenten måtte jobbe annerledes.

Skal vi få flere lærlinger og studenter i Innlandet til å fullføre utdanningene sine, er det viktig at vi klarer å gi god veiledning. Dette mener jeg ikke bare gjelder helsevesenet, som jeg kjenner best, men på mange utdanningsområder.

I profesjonsstudier ved høgskoler og universitet er en del av utdanningene praksisstudier. Dette skjer blant annet i utdanning av lærere, ergoterapeuter og sykepleiere.

Sykepleierutdanningen skal ha halvparten av det treårige studiet som praksisstudier. Vurderinger av studentene i praksis blir gjort av praksisveileder i kommuner og sykehus.

Noen ganger må lærer ved utdanningsstedet kontaktes når den «vanskelige samtalen» må gjøres, som for eksempel «varsel om mulig ikke bestått».

Noen vitenskapelig ansatte vil også få en rolle i å veilede studenter som er under utvidet skikkethetsvurdering. I tillegg skal vi som ansatte på universitet og høgskoler veilede praksisveiledere.

Flere av veilederne i kommuner og sykehus har en videreutdanning i praksisveiledning i helse- og sosialtjenesten. Vitenskapelig ansatte mangler ofte slik videreutdanning.

Det til tross for at veiledningssamtalene kan være utfordrende. Jeg er ikke den eneste som har følt på en utilstrekkelighet i møte med studenter og praksisveiledere i slike vurderingsmøter.

14 ansatte ved NTNU i Gjøvik ved ergoterapi-, radiograf- og sykepleieutdanningene har nå gjennomført Videreutdanning i veiledning for vitenskapelig ansatte. Det er første gang det er gjennomført en slik utdanning ved NTNU for vitenskapelig ansatte.

Studenter som får varsel om mulig stryk ved midtvurdering, tar dette som regel svært tungt. Enkelte vil bare slutte. God veiledning kan snu dette.

Da må vi skape en relasjon, få tillitt, gi studenten klare beskjeder om hva som må endres og bedres for å kunne stå i praksis. I tillegg: hva kan veiledere i praksis bidra med, og hvordan skal kontaktlærer følge opp.

Hvis studenten jeg startet dette innlegget med ikke hadde fått denne selvinnsikten, hadde helsevesenet gått glipp av en suveren, kommende sykepleier.