Da amerikanske soldater gikk ut av Afghanistan i 2021, kom Taliban sakte, men sikkert til makten igjen. Både Taliban og Hamas blir betegnet som en islamistisk bevegelse.

Inntrykket jeg satt igjen med etter dette var at verdenssamfunnet hadde empati med det afghanske folk som satt igjen med en «ledelse» som kraftig undertrykker sin befolkning, da spesielt kvinner, barn og minoriteter.

Det var ingen bølge av hat mot muslimer i Europa, men heller en varm støtte om at ingen er alene: i fellesskap kan vi takle alt.

Man skulle trodd at verdenssamfunnet hadde kommet lenger enn dette i 2023, men allikevel virker det som at historien vil fortsette å gjenta seg.

Hver situasjon er ulik og det er ikke riktig å sammenligne kriger og konflikter som skjer i ulike land, da ingen forhistorie og forløp er den samme.

Allikevel er jeg dypt skuffet over mangelen på støtte og empati til det jødiske folk i Norge og verden over. Jøder føler seg ikke trygge i Norge og ønsker heller å flykte til Israel, et land som står midt oppi en krig.

Hva har norske jøder, og jøder verden rundt gjort for å oppleve hat og antisemittisme? Absolutt ingenting.

Dette er en krig som først og fremst startet da Hamas gjennomførte det horrible terrorangrepet den 7.oktober i Israel.

Det er ikke riktig at det jødiske eller israelske folk, skal få oppleve alt hatet som kommer deres vei grunnet krigen i Midtøsten.

Krigens handlinger må derimot bli rettet mot Israels regjering og Hamas. Det er viktig i krig og konflikt at verdenssamfunnet står sammen i håpet om at verden vil en dag bli bedre å leve i. Ikke minst at Norge og Europas politiske regjeringer er tydelige på at religionshat er uakseptabelt.

Vi trenger ingen gjentakelse av andre verdenskrig der en uskyldig gruppe mennesker blir drept grunnet deres tro.

Man skulle trodd at verdenssamfunnet hadde kommet lenger enn dette i 2023, men allikevel virker det som at historien vil fortsette å gjenta seg.