Hvordan forvalte et kulturbudsjett?

Innlandet fylkeskommune vil omfordele 1,9 millioner i kulturbudsjettet, hvem skal få det?

I forslaget som skal opp til høring 16. januar er kulturinstitusjonene Kunstbanken senter for samtidskunst, Lillehammer Kunstmuseum, Teater Innlandet, Musikk i Innlandet og Oplandia senter for samtidskunst alle tapere med betydelige kutt i støtte fra fylkeskommunen.

Har de tenkt “De får jo så mye, de trenger vel ikke mer?"

“Vi må gi til mindre kulturtiltak på mindre plasser, gi flere en sjanse!” kan muligens også tanken være. Eller, “hvorfor kan de ikke stå for egen økonomi via billettsalg, salg av kunst eller forestillinger? Folk betaler jo for dette?”

For å finne svaret må man sette seg inn i kultur i Innlandet og forstå kulturarenaen. Og det er med slike kutt det er tydelig at man ikke har satt seg inn i det eller hvordan kultur fungerer i seg selv.

Når jeg tok min master i billedkunst på Valand konsthögskola i Göteborg, het faget Fri Konst, og det er i denne ånd vi også må sette oss inn i kunst og kultur.

For å kunne la kunst, musikk, teater, kultur av forskjellige slag få blomstre og utvikle seg, bli stødig, imponerende og stor, så må den få være fri fra å leve av provisjon, fri til å prøve nye ting, fri til å satse på unge talenter, fri til å starte nye prosjekter og satsinger, fri til å feile og fri til å lykkes.

Og for å beholde en Fri kunst i Innlandet krever det noe så enkelt banalt som lønn, husleie, forutsigbarhet og støtte fra sine medstiftere i fylkeskommunen.

Kulturarbeidere og ansatte i institusjonene, til tross for jovialt pågangsmot og dugnadsånd, er høyt utdannede, høyst kompetente profesjonelle folk med lang og allsidig erfaring som gjør ekstremt krevende multi-jobber, ofte motstrøms.

Å være kulturarbeider er en kamp både for nyutdannede, seniorrådgivere, frilansere, kunstkonsulenter og autodidakte. Kultur er så lett å kutte, så lett å se viktigheten av og så lett å underbetale. Man har det jo så gøy på jobb!

Men hvorfor de store og ikke de små?

Ved å kvele de større institusjonene økonomisk har ikke de mindre noen å støtte seg til. Selv om Innlandet strekker seg over enorme områder er kulturscenen flettet sammen tett og har stor solidaritet med hverandre.

I tillegg gjør de større kunstinstitusjonene mye usynlig arbeid som Den kulturelle skolesekken, samarbeide med Kunstorganisasjonene, KORO Kunst i offentlig rom, rådgivning til kommunen i alle former, som et spindelvev henger alt og alle sammen.

De store institusjonene har som oppgave, gitt av fylkeskommunen, å støtte kunstnere, gi jobber, gi mandat, gi muligheter og øke profesjonalitet.

Det finnes også alltid et kontra spørsmål, hvorfor kan ikke både store og små få støtte?

I praksis kan man ha en egen post i budsjettet for kulturinstitusjoner med tildelt ansvar som Kunstbanken senter for samtidskunst, Lillehammer Kunstmuseum, Teater Innlandet, Musikk i Innlandet og Oplandia senter for samtidskunst har.

Det er også her viktig å vite at kulturbudsjettet ikke er enormt i det store og det hele, 200 millioner av 5,1 milliarder er ikke mye.

Kunst og kultur er viktig! Ventelistene på kulturskoler, fulle og utsolgte kulturarrangement for barn og unge, økning i søkere til BKI (Billedkunstnere Innlandet) og etterspørsel etter atelierer og kultur-jobber forteller oss dette.

Etter en del år med nedgang er vi i en stigning, ikke brems utviklingen!

Det med budsjett er nok ganske vanskelig, vanskelig å se det store bildet. Jeg håper fylkeskommunen likevel greier å hente seg inn, ikke gjøre denne feilen som kan være starten på mye dårlig for kultur i Innlandet.