Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Svar på innlegg av Finn-Åge Løvlien og kommunestyrerepresentant Helge Karset (BBL) i HA.
Resultatet av innbyggerforslaget om Vangsåsen behandlet i kommunestyremøte 22.01.2022 ble at Hamar kommune og Vang Almenning skal ha årlige informasjonsmøter der almenningens planer for kommende år er tema.
I sine debattinnlegg virker det som både Løvlien og Karset anser det nesten som en fornærmelse at allmenheten skal kunne tørre å kritisere almenningens skogsdrift.
Karset skriver at han støtter de ”faktabaserte betraktningene” til Løvlien fullt ut. Problemet er at begge innsenderne har misforstått hva meldeplikt for skogbrukstiltak m.m. ville innebære.
Hvem er det som har gjort områdene attraktive? Det er ikke Naturvernforbundet eller det offentlige
I alle kommunene som berøres av markaloven (loven som regulerer skogbruk i skogene rundt Oslo) er det allerede søknadsplikt for hogst, også på privat grunn.
Søknadsplikt er mer inngripende enn meldeplikt, som det ville være snakk om her. Men selv ikke søknadsplikt innebærer at alle søknader skal behandles politisk.
Søknadsbehandlingen er delegert til landbrukskontoret, slik også behandling av meldinger om skogbrukstiltak ville være.
Skogbruksloven åpner for at kommunene kan innføre meldeplikt, og slik meldeplikt finnes allerede – også i Hamar – for hogst i fjellskog. I Sverige har det mange år vært meldeplikt for alle hogster over en viss størrelse. Så dette er ikke uoverstigelige byråkratiske hindre.
Gevinsten er at alle planer om hogst blir offentlige, slik at allmennheten kan reagere på planer som anses problematiske, det blir mulig for alle å sjekke naturverdier på forhånd, både i offentlige databaser og i felt, og landbrukskontoret kan stille krav til utførelse hvis det er grunnlag for det.
Det er ganske utrolig at noen i fullt alvor går inn for å ta fra eierne disposisjonen over egen eiendom
Forslaget om politisk behandling gjaldt hogst og andre tiltak i særlig viktige friluftsområder, slike som kommunen selv har definert som viktige for innbyggernes utøvelse av friluftsliv.
Altså ikke alle skogområder i kommunen, selv om det vil være mulig å gi politiske signaler av mer generell karakter til landbrukskontoret.
Politisk engasjement i skogbruket er ikke uvanlig. I noen kommuner har det vært en politisk sak om man skal slutte med flatehogst i skog som kommunen selv eier.
Innsenderne mener at skogsdrift slik den drives i Vang Almenning er eneste mulighet hvis man i det hele tatt skal hogge tømmer.
Vi minner om at Hedmarken landbrukskontor har karakterisert skogdriften som «røff», og at det selv i den intensivt drevne produksjonsskogen ellers i Innlandet er stor variasjon i driftsform.
Det er økende interesse for alternative driftsformer blant skogeiere, og lukkede hogster (f.eks. plukkhogst) er et realistisk alternativ. Det drives omfattende kursing innen skogbruket (selv om det går for sakte), og lønnsomheten kan være god allerede i dag.
Vi minner om at Oslo kommuneskoger, som driver økonomisk skogbruk på store arealer, som hovedregel har forlatt flatehogst. Skogforvalter i Oslo kommune Esben Kirk Hansen, mener det kan gjøres med god lønnsomhet.
– Det koster noe mer å hogge på denne måten, men på lang sikt mener vi det gir like god lønnsomhet som ved flatehogst.
Fordelen er at skogens naturmangfold og naturopplevelse bevares. Vi erkjenner imidlertid at det fortsatt mangler en del kunnskap om driftsformen og mangel på kompetente miljøer som kan veilede.
Innsenderne peker på hvor mange trær som er plantet i Vang Almenning, og at dette er et viktig klimatiltak som rettferdiggjør omfattende hogst, markberedning, grøfting, osv. Det er feil.
I nordlige skoger er mesteparten av karbonet bundet i sopp og mikroorganismer i jorda, og ikke i trærne. Skogbunnen forstyrres drastisk ved flatehogst, og slipper ut mye karbon.
Det forverres ved markberedning og grøfting, særlig grøfting av myr. Små trær som vokser tar opp karbon raskt, men fordi de er små, binder de mye mindre karbon enn store trær.
Gamle, store trær binder ikke bare mye karbon, de fortsetter også å ta opp karbon fra atmosfæren, og når de dør, inngår mye av karbonet i lokale kretsløp.
Vi hadde håpet på at flertallet av Hamars politikere ville tørre å ta større ansvar for forvaltningen av naturressursene i kommunen, men dette var de ikke villige til enda.
Allikevel kan ”informasjonsmøter” være et steg i riktig retning.
Hvis, men bare hvis Vang Almenning mener alvor og ønsker å komme i en reell dialog med kommunen og allmenheten og er åpen for en mer skånsom skogsdrift.