Det er ikke enkelt å være forbruker – eller melkebonde – når forklaringene på årsak og håndtering av situasjonen spriker i alle ledd.

Tines forsinkede beklagelse kom etter et formidabelt press fra et Norge i kok og virker ikke akkurat betryggende og beroligende på gemyttene.

For oss som jobber med ernæring, er ikke Tines kommunikasjonsmetode noe nytt. Der i gården er man veldig flinke til å si bare det de selv synes vi forbrukere trenger å vite. Hva mer er det de ikke sier nå da?

Les også

Tysk melk i Tine-produkter fra nyttår

Det startet med at en melkebonde uttrykte misnøye over å måtte betale 82.000 kroner i overproduksjonsgebyr for å ha produsert for mye melk før jul i 2023 når det visselig i 1. kvartal i 2024 må importeres melkepulver fra Tyskland.

Hadde bøndene fått beskjed om at det ble mangel på melk over nyttår, kunne de lett ha produsert mer melk, sies det fra den kanten.

Noen slaktet også ned for å slippe å produsere over kvota og dermed unngå overskudds-gebyret. Ikke at det kan hjelpe noe særlig, for det er kul på storfekjøtt-lagrene til Nortura og prisene til bøndene blir deretter. Dårlig butikk for bøndene, altså – uansett.

Norsk melkeråvare, som er et datterselskap under Tine, skal egentlig sørge for at produksjon og etterspørsel av melk går noenlunde i hop. De skyldte først på at signalet om å øke produksjonen for ett år siden kokte bort ett aller annet sted på veien til rett mottaker og egne feilslåtte prognoser etter koronaen.

En annen person i samme firma skylder på været, på økte kostnader som gir lavere lønnsomhet ved økt produksjon (hva pokker??????) og at etterspørselen har svingt mer enn man i det selskapet «har vært vant til»

Lillebror Q-meieriene blåser i melkebarten og roper høyt om at markedsregulatoren Tine ikke har fulgt sitt samfunnsoppdrag ved å svikte info-plikten til dem.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad innkalte strengt både Tine og Nortura på teppet, men lar seg visstnok avspise med globale klimaendringer som forklaring på mangel på norsk i 1. kvartal 2024.

Tine Meierier beklager omsider at de ikke har informert forbrukerne om den tyske melkepulver-andelen i NYT NORGE-produktene fra starten av og at «det aldri har vært intensjonen å føre noen bak lyset». «Vi undervurderte reaksjonene og det beklager vi», sier Tine.

Det er litt uklart for meg hva de egentlig beklager. Er det at de unnlot å opplyse om detaljen som skjulte seg i dispensasjonen fra NYT NORGE? Som de altså i utgangspunktet ikke hadde tenkt å si noe om?

Eller beklager de at den lille unnlatelsessynden ble avslørt? Eller beklager de at de faktisk undervurderte reaksjonen fra norske melkebønder og norske forbrukere når nyheten var ute? Tja, ikke godt å si…

Resultatet er i hvert fall at denne undervurderingen får følger for tilliten til Tine Meierier og Nyt Norge-merkeordningen. Det er gjerne slik med små unnlatelsessynder eller små løgner. De har en tendens til å vokse til det uoverkommelige når de blir avslørt.

Nå har Tine pådratt seg et tillitsbrudd som de må svare på i lang tid fremover. Hva mer er det de velger å ikke opplyse om?

Noen bønder maner sine iltre melkebonde-kollegaer til fred og fordragelighet og vil at både Nortura og Tine må gis full tillit fordi de nå må ha lært av sine feil.

Men det er jo ikke tilfelle. Like før jul i fjor var det tomt for egg i butikkene. Det ropes varsku om potet-mangel i 2024. For noen år siden var det mangel på smør.

Jeg forstår ikke den bunnløse lojaliteten, men det kan jo være at bøndene faktisk er så avhengige av Tines reguleringer at de er redde for å bli svartelista og ikke får levert melk. Ikke vet jeg.

Den norske bonden er væravhengig, så klart. Og jeg forstår at man har markedsregulering, slik at du og jeg kan finne landbruksvarer i butikkhyllene selv når været slår kontra. Jeg har også forståelse for at det kan butte litt på utvalget innimellom.

Det jeg imidlertid har vansker med å svelge, er arrogansen Tine viser overfor både eiere og forbrukere. Også i tilsvar til de som stiller spørsmål. Det var faktisk ikke meningen å opplyse om tysk melkepulver i norske produkter.

Begrepene «lurt» og «ført bak lyset» er for øvrig Tine Meieriers egne utsagn. Spesielt ordvalg, tenker jeg. Ingen andre enn kommunikasjonsavdelingen i Tine Meierier har uttalt dette. Ordvalget kan jo anspore forbrukerne til virkelig å føle seg ført bak lyset. Ingen liker å bli lurt.

Jeg vet at Tine Meierier har et eget etisk regelverk. Kanskje på tide å hente det frem fra glemselen….