Men Jesus skrev ikke, det finnes ingen dokumenter fra Jesu samtid. Det var først bortimot en generasjon senere at vi fra Markus fikk den eldste sammenhengende beretningen om Jesu liv.

Det var muntlige kilder som var opprinnelsen til det som var skrevet. Starten på skrivingen var bare store bokstaver uten overskrifter og ord, så vanskelig måtte det være for oversetterne og de som ville fordype seg i dette.

Det ble skrevet på pergament. I vår tid er det dødehavsrullene som har kastet nytt og overraskende lys over Jesu forkynnelse og bakgrunn for det nye testamentet.

Her i Norge fikk vi oversatt bibelen fra britiske oversettere, som igjen hadde tatt det fra greske kilder. Men bibelforskere har ikke alltid blitt anerkjent eller trodd på. De har til dels fått stor motstand.

Folk lærte jo at det som sto i bibelen var sannhet. Når de fra forskere kunne høre at bibelen var full av myter og at alt ikke kunne tas bokstavelig, var det ikke bra.

Vi har som eksempel fra forskere her i Norge Kristian Skjelderup som ikke trodde på helvete, vi husker den debatten. Helvete er jo fortsatt skjellsord. Andre var Jakob Jervell, Philip Houm som kom med boken «Hvem var han» i 1968, og Helge Hognestad.

Martin Luther som med sine «teser» på kirkedøra i 517 og sto for reformasjonen, hører vel også inn her. Som jeg husker det ble fortalt at da Hognestad ble innkalt til biskopen i Oslo, hadde biskopen «Den Augsburgske bekjennelse» på det ene kneet, og Hognestads utgitte bøker på det andre.

Disse to tingene stemte ikke. Resultatet ble at Hognestad søkte avskjed. Da han en tid senere ønsket å kunne arbeide som prest igjen, var det biskopen i Hamar Rose Marie Køhn som hjalp ham og kirkeminister Trond Giske som gjorde at han fikk rettighetene tilbake.

Jakob Jervell, professor og forsker, f. 1925 ertet folk på seg spesielt etter boken: «Den historiske Jesus» som kom i 1962. Han fikk ikke preke i sin egen soknekirke Årnes kirke, Nes på Romerike. Jervell var en av de første teologiske professorer som kom med støtte til de kristne homofile.

Av ting det var strid om, kan nevnes debatten om kvinnelige prester. Den bibelske myten om mannens påståtte overlegenhet sammenlignet med kvinnen, har vært en katastrofe.

Det startet jo med Eva og Adam. Mange mente at Jesu død på korset var en konsekvens av det liv han levde, heller enn betaling for menneskenes synder.

At Jesus ble betegnet som Guds sønn, ble ikke sett på som avstamming men som uttrykk for de første kristnes erfaring. Jesu himmelfart manglet troverdighet etter hva en vet om kosmos.

Historien om Jesu fødsel ble sett på en lignelse som senere ble historie. Dette er noe av stridsspørsmålene som jeg husker har vært oppe til debatt. Trosbekjennelsen som leses opp i kirka har vært ansett som forpliktende for læren.

Det var jo pave Augustin og hans biskoper som på kirkemøte i Nikea i Tyrkia i år 325 som fikk formet denne for å få slutt på stridighetene som hadde vært.

Mange bøker er kommet ut etter bibel- forskning, og mange moderne mennesker kan av forskjellige grunner ikke føle seg hjemme i det rituelle og i den bibelforståelsen som kan oppleves i den vanlige gudstjenesten vi har i Norge.

Men bygninger, kunst, musikk mennesker, tradisjon og kunnskap er en stor felles ressurs for alle.