Bibelen er full av myter. Men hva tror vi på, og hva kan meningen bak mytene være? Noe er jo opplagte myter, noe jeg allerede som elev i småskolen hørte om og ikke kunne tro på.

Eksempel: «Israelittene som gikk tvers gjennom Rødehavet på tørre bunnen mens havet sto som en mur på begge sider».

Mens de var i ørkenen, skal Gud daglig ha sendt dem brød fra himmelen som smakte som «honningkake».

«Jesus gikk på vannet». «I bryllupet i Kanaan gjorde han vann om til vin».

I Klassekampen for julaften dette året 2022 skriver presten Hognestad at myten «Jesus døde på korset for våre synder», skader forkynnelsen.

Hognestad har jo studert, forsket og arbeidet mye med historie rundt bibelens innhold, og utgitt bøker og skrifter om dette.

Han mener at «Jesus døde for å sone våre synder» er en arv fra middelalderen og reformasjonen, og ikke fra bibelen.

Nå i jula har mange av oss sittet i kirka eller ved TV og hørt juleevangeliet hvor Gud ble menneske ved barnet født i en stall.

Det var keiser Konstantin som levde på 300 tallet e.Kr. som ønsket å finne en trosbekjennelse for kristendommen.

Og etter mange møter med tidens biskoper kom en frem til denne trosbekjennelsen på kirkemøtet i Nikea i dagens Tyrkia, som nå i 2022 fortsatt leses opp i kirkene våre.

En trosbekjennelse som er på kollisjonskurs med det vitenskapen har funnet ut om jordens tilblivelse.

Den generelle utdannelsen er hevet betraktelig siden 300 tallet.

Det er blitt vanskeligere for folk å godta historier eller anskuelser som virker naive eller usannsynlige. Men liv er vanskelig å forstå.

I og under liv kan en føle en væren som en ikke kan forklare? Noen kaller denne væren Gud.

At Gud er en mann som sitter i sin himmel og mottar menneskenes bønner- som kanskje en gang var barnetroen, har de fleste forlatt.

Kirkeliv er bygninger, kunst, musikk, mennesker, tradisjon og kunnskap, en ressurs for mange.

Men mange føler seg ikke helt hjemme der, kirka er lite besøkt på vanlige søndager fortelles det. Hognestad har ved sine skrifter prøvd å bevege den norske kirka i en annen retning, bort fra dogmene, bort fra troen på Jesu fysiske oppstandelse og syndsforlatelse.

"Det sanne evangelium må være at Kristus lever i meg", skriver han i denne avisa.

At Gud er en mann som sitter i sin himmel og mottar menneskenes bønner- som kanskje en gang var barnetroen, har de fleste forlatt.

Anna Kathrine Kristiansen, Pensjonist, Moelv

Likeså Brorsons salme : «Du er født inn i hjertets dype grunn». Jesus pekte på den indre gudommelig kilde i hvert menneske, utfordret hvert menneske til å være jordens salt og verdens lys.

Julebudskapet for mange av oss andre blir kanskje: En høytid der vi deler og minner hverandre om at vi alle har et ansvar for å ta vare på hverandre og kloden vi lever på.