Takk til Anna Kathrine Kristiansen som i et leserinnlegg i romjulen (28.12.) reflekterer rundt forholdet mellom tro og vitenskap.

I innlegget viser hun til presten Helge Hognestad som etter sine studier og forskning er kommet til at utsagn om at «Jesus døde for våre synder» er en arv fra middelalderen og reformasjonen, og ikke fra bibelen.

Slik jeg leser innlegget, er det en refleksjon, kanskje undring(?) om hvorvidt den trosbekjennelse som leses i kirkene (både rundt juletider og ellers), er forenlig med resultater av vitenskapelig forskning. Her vil jeg dvele litt mer rundt dette.

For meg dreier alt seg om hvorvidt Jesus var den han utga seg for å være, eller om han var en bløffmaker.

At denne Jesus vi snakker om levde rundt på den tiden vår tidsregning starter fra, at Jesus ble ansett å være Messias som oppfylte gamle skrifter og ble korsfestet under Pontius Pilatus på grunn av blasfemi, er ikke omdiskutert.

Ikke-kristne kilder sier videre (innen 150 år etter hans død) at da han døde, ble det et mørke og et jordskjelv. Disiplene forkynte at han var oppstått fra de døde, og de var villige til å dø for sin tro.

Disse opptegnelser – rundt 10 i alt – betraktes av lærde som pålitelige. Så langt er det ikke motstrid mellom vitenskap og kristen lære.

Ifølge Johannes-evangeliet sa Jesus til Tomas:

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Og til en folkemengde i templet:

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Og videre: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.»

En konfirmant utbrøt til presten etter undervisning i evangeliet:

«Dette bør jommen være sant!» For er det ikke sant, er Jesus kun en historisk person med vrangforestillinger og neppe verdt å ha som forbilde heller.

Innenfor liberal teologi (Hognestad?) kan evangeliets forkynnelse om personlig synd og omvendelse komme i bakgrunnen. Men da går en utenom den enkeltes ansvar innfor Gud.

Så handler det til syvende og sist om tro – og erfaring. Jeg har selv valgt å tro på at Jesu ord og dermed Bibelens budskap er sant. Erfaring har stadfestet troen i levd liv.

Jesus sa: «Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.»

Så hva med tro og vitenskap? La meg her bare nevne et par velkjente vitenskapsmenn som ikke så dette som konfliktfylt.

Blaise Pascal (1623-1662) var et geni med fremragende arbeider innen fysikk, matematikk, statistikk, logikk og filosofi. Pascal var en hengiven kristen.

Isac Newton (1642-1727) regnes av mange som den største vitenskapsmann som noensinne har levd. (Matematikk, gravitasjon, studier over lys.)

Han mente Bibelen åpenbarte sannheten om Gud. Flere kunne vært nevnt.

Jeg synes innsenderen har gode avsluttende ord om at julebudskapet blir «En høytid der vi deler og minner hverandre om at vi alle har et ansvar for å ta vare på hverandre og kloden vi lever på.»

Men, la meg tilføye for min del – og for millioner av mennesker på denne kloden –, innebærer det og en invitasjon til et liv i fellesskap med den levende Gud, i dette liv og det neste.