Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I forrige uke,mot helg ble det i et usedvanlig høyt tempo gitt mer eller mindre blankofullmakt til å felle en ulv som var observert.
Blekket hadde ikke blitt tørt på tillatelsen før skudd falt. Rettere sagt, det var ikke gitt skriftlig tillatelse overhodet, denne var under ferdigstillelse igår den 15 .mai , tre dager etter at skuddene falt i Stangeområdet, Hedmark.
Det kunne Statsforvalteren fortelle meg over telefon etter lunsj igår. Tillatelsen var med andre ord gitt over telefon, det er ikke holdbart når det handler om å skyte ulv.
Konflikten mellom sauebønder og ulv er ikke ny og den er tilsynelatende uforsonlig. Jeg har de senere årene vært mye rundt i områdene der presset er størst, Innlandet, Østfold studert hvordan ulike sauebønder, små som store, tar vare på dyrene sine.
Studert ubrukelige elgjerder som skal holde ulv og gjerne hunder ute, helt ubrukelige. Lam er kommet til verden nå i april og er som sine voksne artsfrender et lett bytte for den rette typen hund med drapsinstinkt som den er en ulv.
Debatten raser etter ulvefelling: – Det er ikke noe vits å begynne å argumentere
Stikkord er inngjerding, det handler om faste gjerder og det handler om å se etter dyrene sine. Dette er sauebondens ansvar. Like fullt et ansvar som det en forelder som skal se etter ettåringen og at denne ikke løper ut i en trafikkert vei har.
Skuddene som falt sist fredag og hastverket som preget dette bygger ikke tillit. Tvert imot. Ulven kunne blitt bedøvet og flyttet.
Norges Miljøvernforbund(NMF) har bedt om å få kopi av både søknad om felling og tillatelse.
