Våpen er ikke vårt eneste våpen. Og militær sikkerhet er ikke den eneste måten å tenke sikkerhet på, slik en kan få inntrykk av i Ole Alfstads innlegg om Norges totalforsvar i HA den 9. februar.

Er det slik at sikkerheten i verden øker med mer og mer våpen og bedre og bedre våpenteknologi? Lite tyder på det.

Siste årsrapport fra SIPRI, Stockholm Internasjonale Fredsforskningsinstitutt, viser at verden bruker over 2.000 000 000 000 dollar til militære formål per år.

Det anslås å være over 600 ganger mer enn FNs årlige, regulære budsjett. Eksempelvis vil 8 dager av verdens militærbudsjett være nok til å utrydde all fattigdom og sult og sørge for at alle verdens barn kan få god utdanning.

Gjennom årene har det kommet en lang rekke FN-resolusjoner som har pålagt medlemslandene å ruste ned og overføre midler til mer sivilt beredskap.

Begrepet totalforsvar omfatter nettopp også den sivile beredskapen. For hva er det som gir størst mulig sikkerhet for folks liv og helse?

Hva sikkerhet betyr når krisen rammer, er vi minnet om gjennom de rystende rapportene og bildene fra krigen i Ukraina og de siste dagers dramatiske jordskjelv i Syria og Tyrkia.

Nødhjelp mangler i alle ledd – redningsmannskap og heilt grunnleggende hjelpemidler som gravemaskiner, verktøy for å skjære gjennom betong og stål, søkehunder

Forsvarskommisjonen inviterte nylig offentligheten til å komme med innspill til kommisjonens arbeid. Dialogmøtet ble holdt på Akershus festning, der over 80 personer hadde møtt opp.

32 organisasjoner, kommuner og andre aktører fremførte sine innlegg, blant dem vår organisasjon Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) v/ Ingeborg Breines, som forøvrig fikk svært positive tilbakemeldinger der og da.

Vi leser i referatet fra møtet at lederen for forsvarskommisjonen, Knut Storberget,var svært fornøyd med det han fikk høre, og sa også at det ga mange nyttige perspektiver og at komiteen lærte noe nytt hver gang de åpnet for dialog med sivilsamfunnet.

Hva er så alternativet? I det følgende gjengir vi noen av de konkrete punktene fra Breines sitt innlegg i Forsvarskommisjonen, der hun tok utgangspunkt idet store misforholdet mellom ressursene som brukes til militære formål og det som går til å realisere FN- paktens mål om fredelig og rettferdig sameksistens:

Etablering av obligatorisk samfunnstjeneste for alle, med vektlegging av å bygge omsorgskapasitet ikke minst innen helse og miljø, nasjonalt og internasjonalt, er et alternativ til militærtjeneste.

God og åpen informasjon og interaksjon om beredskap og sikkerhetsspørsmål i bred betydning av ordet, vil bidra til å øke kompetansen i befolkningen.

Et nytt og bærekraftig sikkerhetsbegrep som ser mennesker, utvikling og miljø i sammenheng, og som er basert på internasjonalt samarbeid om felles globale utfordringer.

Internasjonale konflikter må løses på en sivilisert måte og ressursene må omdirigeres til å skape en grønnere, mer rettferdig og fredeligere verden.

IKFF ble grunnlagt for å få en slutt på grusomhetene under første verdenskrig, og vi har gjennom hele vår historie sett hvordan den fortsatte militarismen i våresamfunn har ført land ut i neste krig og den neste.

Å utruste og trene soldater og dernest forlate sivile uten ressurser, etterlater et land som vet hvordan man skal kjempe en krig, men ikke hvordan man bygger fred.

Vi har sett at investeringer i menneskelig sikkerhet og rettferdige og likeverdige samfunn er de beste måtene å forebygge væpnet konflikt på. Dette gjelder selv under en pågående krig.

Det nærmer seg årsdagen for Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina. FRED er den seieren som trenges – støtt opp om forhandlinger og diplomati!