Vi er i en urolig tid. Det har utløst ny debatt om totalforsvaret. Der inngår husholdningene med blant annet lagring av mat og vann. Diskusjonen må også handle om matkultur og kunnskap, våre tradisjoner – vår beredskap. «Å være beredt er å kjenne sin sårbarhet og gjøre noe med det»

16. oktober var Verdens matvaredag. Den dagen har Norges Bygdekvinnelag valgt som VÅR DAG i markeringen av Frivillighetens år 2022. Temaet vårt er «Sammen for bærekraftig matkunnskap». Hedmark Bygdekvinnelag støtter opp om dagen og alle Lokallagene som lager VÅR DAG!

Bærekraftig matkunnskap er bærekraftig forbruk og viktig i krisetid med knapphet på ressurser.

Samtalen om totalforsvaret må starte ved middagsbordet

I 2018 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap»

I den beskrev de hva husholdningene måha på lager for å holde ut i tre døgn.

Siden har det kanskje ikke skjedd så mye. Beredskapslager i hjemmene er bra, samtidig må vi ikke underslå betydningen av lokal matproduksjon, kunnskap om råvarer, forvaltning, konservering og å utnytte den maten vi har tilgang på. Det er VÅR BEREDSKAP.

Det må med andre ord handle om mer enn hva den enkelte husholdning har på eget lager og hvor lenge de private lagrene skal vare.

Det er også en del av beredskapen.

HBK mener denne kunnskapen er nyttig for fremtiden. Den kan hjelpe oss til å lage mat som kan bidra til et mer bærekraftig forbruk, fremme lokal matproduksjon og gjennom dette øke evnen til å leve i vanskeligere tider.

Utviklingen må snus. Vi kan sammen gjøre det. Da må vi ta i bruk tidligere generasjoners kunnskap og erfaringer.

Minimere matsvinn

God matkunnskap er relevant i en krisetid med knapphet på matressurser. Det å kunne bruke et helt dyr, vite hva de forskjellige stykningsdelene heter og vite hva vi kan bruke de til – er gamle tradisjoner. Dette er matkunnskap år tilbake som vi ikke kan fnyse av lenger – de må med i beredskapen.

Å minimere matsvinn ved å utnytte lokale matressurser er sentralt i den tradisjonelle matkulturen. Ikke bare i den norske, men i de fleste kulturer. Her kan vi inspirere og lære av hverandre.

Å minimere matsvinn ved å utnytte lokale matressurser er sentralt i den tradisjonelle matkulturen. Ikke bare i den norske, men i de fleste kulturer. Her kan vi inspirere og lære av hverandre.

Oddrun Merete R. Sagevik, Distriktsleder i Hedmark Bygdekvinnelag

Med kunnskap om konservering av frukt, bær og grønnsaker kan vi forlenge lagringstiden for maten. Med konservering kan vi også glede oss over smaken av sommer hele året.

Kunnskap om bruk av ville vekster og artsmangfold i naturen kan gi oss et bredere utvalg av råvarer i matlaging. Å bruke hele slaktedyret fra hode til hale er god ressursutnyttelse og inviterer til mange spennende oppskrifter fra hele verden.

I Norge dyrker vi ulike kornsorter. Korn har lang holdbarhet, og det er næringsrikt og billig. Bak ditt eget brød. Du kan også bytte ut pasta og ris med norsk bygg til middag eller i salaten. Norges Kornsorter er fine råvarer til utallige baksteverk i vår tradisjonskost.

Hvor mange har ikke med seg oppskrifter fra bæssmor, mor, svigermor eller andre i familien som de bruker ennå – som er med de på livets vandring og som skaper de gode smakene og de gode minnene.

Med VÅR DAG ønsker bygdekvinnene å skape oppmerksomhet om bærekraftig forbruk av mat og lokal matproduksjon. Det gjør vi sammen med andre lag og foreninger lokalt.

Vi vil ha mangfold, frivillighet og god matkultur.

Viktig kunnskap og solide ressurspersoner i våre mange lokalmiljøer kan utgjøre en forskjell. Vi ønsker å løfte fram de lokale ressurspersonene. De kan være nøkkelpersoner i arbeidet med å sikre god beredskap for Norge.

Da gjør vi noe bra for oss selv, men også noe bra i solidaritet med verdens befolkning.