I disse dager ferdigstilles kommunale budsjetter for 2024 i hele Innlandet. For oppvekstsektoren er det i mange kommuner grim lesing, og det er mye som tyder på at kommunestyrer legger opp til nedbemanning heller enn å ta bemanningsutfordringene i barnehager og skoler på alvor.

For å parkere dette punktet med en gang; Utdanningsforbundet Innlandet er klar over de demografiske utfordringene som er beskrevet i fremtidsmeldinger for Innlandet. Vi blir flere eldre, og det vil bli færre elever i spesielt videregående opplæring de neste årene.

Men når man bruker dette som argument for å redusere bemanning i oppvekstsektoren, bygger det på et premiss om at sektoren er tilstrekkelig bemannet nå. Det er en grov feiltakelse, spesielt for barnehagene. Varsellampene blinker rødt, og det er prekært at barnehageeiere landet over jobber sammen med personalet og tillitsvalgte for å finne korrekte og kraftfulle tiltak.

Mandag forrige uke ble årets UNIO – konferanse avholdt. Der la SINTEF frem sin rapport «Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet,» på oppdrag fra UNIO.

Tallene er alarmerende og krever at alle som er tilknyttet oppvekstsektoren, enten de er arbeidstakere, arbeidsgivere, tillitsvalgte eller politikere, snakker høyt om situasjonen.

· 80 % av de forespurte oppgir at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til. Spesielt ille er situasjonen for lærere i barnehager og skole.

· 59 % av barnehagelærerne sier at de hele tiden eller store deler av tiden føler seg utslitt i jobben.

· 74 % av barnehagelærerne forteller at det i stor eller svært stor grad er belastende å konstant være til stede følelsesmessig. En barnehagelærer kan aldri gjemme seg unna i jobben, barna krever tilstedeværelse.

· I kommunale barnehager begynner barnehagelærerne å falle fra yrkeslivet i en alder av 51,9 år. Tenk hvilket potensial det er for arbeidsgiver om disse kan stå lenger i yrket?

Tiden for å stikke hodet i sanden og håpe at dette går over, enten med endrede demografi eller bedre vær, er passert for lenge siden. Om vi ikke tar barnehagelærernes arbeidssituasjon på det høyeste alvor, vil problemene bare forsterkes.

Så hva trenger barnehagelærerne nå?

· Politikere i hele Innlandet må, for all del, unngå å kutte bemanningen i sektoren. Man må heller bemanne opp, og tilby faste stillinger for barnehagelærere og fagarbeidere.

· Det må jobbes aktivt med ulike seniortiltak for ansatte i barnehagene slik at flere kan stå i jobben lenger.

· Barnehageeier må jobbe aktivt for å tilby etter – og videreutdanning for de som allerede er tilsatt i barnehagene, men som ikke oppfyller kravene til kompetanse.

· Arbeidsgiver må sette den type arbeidsbelastninger som SINTEF – rapporten beskriver på agendaen for HMS – arbeid. Dagens HMS-arbeid og planer er utarbeidet for industrien, og erkjenner knapt nok at det finnes andre arbeidsbelastninger enn fysiske skader. Les forskningen til Solveig Ose, en av de mest fremtredende forskerne i Norge på området.

· Slutt å telle arbeid med mennesker på lik linje som arbeid med maskiner. Det å jobbe med mennesker gir en annen type belastning, og dette må anerkjennes.

Det er liten grunn til å tro at budsjettene vil bli endret i løpet av desember. Men allerede i januar starter kommunedirektøren opp på nytt med planer for 2025. Barna og barnehagelærerne trenger at du som politiker, barnehageeier, foresatt eller tillitsvalgt setter barnehagen først. Tid for de minste er nå.