Nå, i jubileumsåret, varsler Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) en omorganisering som truer eksistensen til denne livsviktige institusjonen.

Beslutningen om å fraskrive seg driftsansvaret er begrunnet med en strategisk satsing på Oslo-området, uten hensyn til de pasientene og pårørende som har avhengig av Sangens tjenester.

Hospice Sangen er mer enn et behandlingstilbud; det er et hjem for de som nærmer seg livets slutt.

Her møtes mennesker som i deres mest sårbare fase med omfattende støtte som spenner fra medisinsk behandling til åndelig trøst, noe som harmonerer med Stortingsmeldingens anbefalinger om lindrende behandling og verdighet i livets siste fase.

Pasientene ved Sangen kommer fra et befolkningstett område rundt Mjøsa, og de lever med sykdommer som kreft, hjerte-kar-problemer, og nevrologiske lidelser.

Disse pasientene, sammen med deres pårørende, har dratt nytte av et tilbud som er integrert i samfunnets stoff på en måte få andre institusjoner kan skilte med.

Tilbudet ved Sangen har vært oppsiktsvekkende kostnadseffektivt, med et årlig budsjett som alltid har vært i balanse, noe som er sjeldent i dagens Helse-Norge.

Hamar Santitetsforening har til og med vederlagsfritt stilt sin store eiendom til disposisjon for Hospicets formålet.

Ved å stenge dørene til Sangen vil man ikke bare frata pasientene en nødvendig tjeneste, men også påføre samfunnet større langsiktige kostnader.

Dagens helsetilbud til de alvorlig syke er fragmentert og gir sjelden kontinuitet eller forutsigbarhet. Hospice Sangen har tilbudt en motvekt til dette, ved å gi pasientene og deres familier et fast holdepunkt.

Debatten rundt Sangens fremtid er også en debatt om hvilke verdier vi ønsker å prioritere i samfunnet vårt.

Står vi virkelig bak de humanistiske verdiene om omsorg, verdighet og respekt som våre styringsdokumenter foreskriver, eller er vi villige til å la økonomiske overveielser veie tyngre?

Det er på høy tid at politiske beslutningstakere, både lokalt og nasjonalt, ser alvoret i situasjonen og finner løsninger som kan bevare denne essensielle tjenesten.

Hospice Sangen har ikke bare vært en pioner innen palliativ omsorg, men også et symbol på samfunnets evne til å ta vare på sine mest sårbare.

Å legge ned Sangen ville være et stort skritt tilbake for pasientomsorgen i Norge og en seier for en korttenkt økonomisk tankegang som undergraver våre kollektive verdier.

Som det sto i en stortingsmelding: "Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve." Hospice Sangen har hjulpet mange til å leve disse dagene med så mye livskvalitet som mulig.

La oss ikke ta fra dem denne muligheten. La oss i stedet sikre at Sangen, og dens verdier, lever videre til beste for de som kommer etter oss.