Det burde ikke være en nisje å forske på kvinnehelse når forskningsobjektene utgjør 50 prosent av befolkningen. Allikevel slår kvinnehelseutvalget fast at kvinnehelse har lav status og at lav status er synlig innen kunnskapsutvikling og forskning. Det kan vi ikke leve med.

God helse er en viktig forutsetning for å kunne utvikle seg personlig, sosialt og økonomisk, for å kunne delta i arbeidslivet og bidra i samfunnet. God helse er også viktig for å sikre god livskvalitet og for å mestre utfordringene i hverdagen.

Selvsagt vet vi mer i dag enn for 20 år siden om kvinnetypiske lidelser og om kjønnsforskjeller i helse. Det har kommet ny kunnskap om hvordan risikofaktorer for sykdom, sykdomsforløp og respons på legemidler arter seg ulikt hos både kvinner og menn både internasjonalt og nasjonalt.

Allikevel mener kvinnehelseutvalget at kvinners helseutvikling samme tidsperiode har negative trekk. Kvinnehelse har lav status og det er en mangelfull samordning av helse- og omsorgstjenester.

Viktig kunnskap når ikke fram hverken til kvinner selv eller til helsetjenestene vi skal være pasienter eller pårørende i. Kvinners stemme får rett og slett for lite gjennomslag.

Og vi er dessverre ikke overrasket. Dette har mange av oss både ropt om og grått for tidligere. Mange såkalte kvinnesykdommer eller plager får lite ressurser og oppmerksomhet slik som endometriose, bekkenleddsyndrom, fibromyalgi, nevroser eller overgangsalder.

Nå vet vi at til og med takstsystemet bidrar til den lave statusen. For også her er det pengene som rår.

Det er ikke til å komme fra at manglende kunnskap om kjønnsforskjeller i valg av behandling og medisiner blant annet kan føre til dårligere behandlingsresultater og utfall for pasienten, i denne sammenhengen kvinnen.

For oss er det åpenbart: kvinnehelseutvalgets anbefalinger må følges. Det må strukturelle og gjennomgripende endringer til. For dette er ikke et interessepolitisk spørsmål. Det handler om grunnleggende pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. God helse i befolkningen er en av samfunnets viktigste ressurser.

Vi har ikke råd til at helsa til 50 % av befolkningen ikke tas på alvor.