Datasenter-debatten går nå over hele landet. I Nord-Gudbrandsdalen har jeg vært involvert i møter om etableringen av to datasentre: I Vågå kommune lovde utbyggeren i fjor vinter flere hundre arbeidsplasser på Lalm.

I Skjåk kommune lovde utbyggeren rundt femten høykompetansearbeidsplasser. Selv med stort sprik i lovnadene holder ikke noen av de vann.

Førstnevnte utbygger deltok i debatt og da vi var ferdig debattert var antallet arbeidsplasser nedjustert til 50, kanskje. Selv det er optimistisk.

I Skjåk hadde utbyggeren eksistert i seksten år og kunne skilte med to årsverk på Proff.no. Det er ikke slik at datasentereieren plutselig maksimerer bemanningen fordi de får tilgang til billig strøm i gunstig klima med lav skatt.

Realiteten er at datasenterbransjen er svært konkurranseutsatt med stram bunnlinje og mange som går underskudd. Nå har overdrivelsen om antall arbeidsplasser kommet til Hamar og Løten.

Hvordan henger arbeidsplasser og datasenter sammen?

Selv addert fremstår 350 som et fjernt luftslott.

Gaute Bjørklund Wangen, Teknologileder og Førsteamanuensis, Diri AS / NTNU i Gjøvik

Vi kan bruke hjemme-PCen din som en analogi til et datasenter: Maskinen består av komponenter, som for eksempel harddisk, minnebrikker, grafikkort og prosessor.

Den må ha fysisk infrastruktur i form av kabinett med kjøling, strømforsyning og internett-tilkobling for å fungere som vi ønsker. Maskinen har et operativsystem, som for eksempel Microsoft Windows, iOS (Apple) eller Linux.

Operativsystemet tilgjengeliggjør maskinvaren og muliggjør bruken av ti-talls eller hundre-talls applikasjoner som Word, Excel, epost, Chrome, Spotify, Zoom og så videre.

I datasenteret finnes tilsvarende oppsett, bare med større omfang: Det er fysisk infrastruktur i form av bygningsmasse, strømforsyning, kjøling og fibertilkoblinger.

Videre er det maskinvare i form av serverer med tilsvarende komponenter som hjemme-PCen, bare mye større og kraftigere siden de skal yte mer og til andre formål. Operativsystemene er av en litt annen type enn på hjemme-PCen, men fortsatt samme prinsipp.

Forenklet kan vi dele opp i tre lag:

1. Datasenteret tilbyr fysisk infrastruktur og maskinvare som tilbyr datalagring, prosessorkraft og båndbredde til leie.

2. For at vi skal kunne nyttiggjøre oss av lag 1, må vi ha en digital plattform mellom applikasjoner og infrastruktur. Lag 2 kalles gjerne mellomvare (middleware) på fagspråket, men tenk på det som operativsystemet i analogien.

3. Lag 3 er applikasjon og tjenestelaget hvor det kan utvikles og drives både nye og eksisterende tjenester.

For å fortsette analogien om arbeidsplasser: Hvor ofte må du gjennomføre fysisk reparasjon av hjemme-PCen din?

Svaret på det er at det går som regel flere år mellom hver gang.

Dette er tilsvarende på et datasenter; når alt er ferdig satt opp står det stort sett og går av seg selv. Det skjer jo iblant at komponenter ryker og må byttes, så datasenteret må ha noe mannskap som følger med, gjøre bestillinger og utbyttinger.

Ved totalhavari byttes hjemme-PCen ut i sin helhet. Tilsvarende utbyttinger ved datasentre (på størrelse med Heggvin) vil ofte foregå via ferdigbygde containere.

Containerne lages andre steder, fylles med maskinvare, konfigureres og kjøres inn i datasenteret med lastebil. Da er det som regel plug-and-play. Mellomvaren på maskinene i containerne fjernadministreres og krever ikke noe særlig lokal arbeidskraft.

Les også

Ikke overrasket over reaksjonene: – Vi har spilt med åpne kort om hva vi skulle bygge

Ettersom maskinvaren i containeren eldes vil hyppigheten av komponentfeil øke helt til den blir så høy at lastebilen kommer og bytter den ut i sin helhet. Jeg antar at container-reparasjonen i stor grad foregår utenfor Norge. At det skaper lokale arbeidsplasser, er i hvert fall lite sannsynlig.

De store verdiene skapes i lag tre i form av digitale tjenester, men disse kan utvikles, driftes og brukes fra hvor som helst i verden.

Utviklerne sitter neppe på eller i nærheten av datasenteret og arbeider. Datasenteret tilbyr nødvendig infrastruktur for digitalisering, tjenestedrift og utvikling, men det er svært lav sysselsetting på selve datasenteret fordi det benyttes uavhengig av geografi.

I etablering og byggefasen vil det være flere oppdrag som forhåpentligvis tilfaller lokalt næringsliv. Men varige arbeidsplasser på datasenteret etter at det er etablert er noe administrasjon og ledelse, vaktmestertjenester, renhold, fysisk sikring, elektrikere og andre driftsstillinger.

Green Mountain AS oppgir til E24 at prosjektet på Hamar er beregnet å gi over 350 arbeidsplasser.

I følge Proff.no har Green Mountain AS et morselskap som har eksistert siden 2009 med 84 ansatte. I tillegg til egne AS for datasentrene i Rennesøy etablert i 2010 med 44 ansatte, Oslo etablert i 2014 med 14 ansatte, og Rjukan etablert i 2014 med 23 ansatte.

Selv addert fremstår 350 som et fjernt luftslott.

Det er ingen garanti for lokal næringsoppblomstring og nye arbeidsplasser kommer fra et datasenter i drift, så jeg finner det betimelig å stille spørsmålet om Løten og Hamar kommune har blitt forelagt nyetableringen på Heggvin på sannferdige premisser?