Det være seg tømmeruttak, Sørli-terminal, gods- og tømmertransport osv. Vi bruksberettigede grunneiere har løftet frem og heiet på dere i styre og administrasjon.

Vi har vært en sammensveiset gjeng som har gledet oss til omvisninger i almenningen og til årsmøter. Det har vært hyggelige lag. Siste årsmøte som jeg deltok på, var det Even Sveen som ledet sakslista og loset oss gjennom den; ingen innvending?

Fint, og pang med klubba. Dette uten opphold, og slik gikk det med den ene saken etter den andre; ingen innvendinger? Fint, og pang med klubba igjen.

Til slutt satt vi bare og ristet på hodet og smilte til hverandre. Dette gjorde vi fordi vi hadde i utgangspunktet FULL TILLIT til styret og almenningsbestyrer i Stange Almenning. DERFOR er det vanskelig å være imot!

Stort var derfor sjokket da vi på infomøtet i februar fikk beskjed om vindturbiner. Jeg tenkte, det er ikke mulig, ikke i 2024! Ikke når vi har 30 år med forskningsrapporter og økonomirapporter som konkluderer med at dette ikke er bra, verken miljømessig eller økonomisk!

Og som vi har sett gir kun økonomisk profitt med 6-millionerslønninger hos de mange konserndirektørene i Statnett og milliardutbetalinger til tradere/strømspekulanter.

Vi har sett nå at vindturbiner er ren og skjær profittjag fra store investeringsselskaper, suge ut alle støtteordninger fra den norske statskassa, og så er det snarlig exit, og nye investeringsselskaper på vei inn.

For eksempel Black Rock, et av verdens største og mest kyniske investorselskaper. Og innbyggere som forteller om ansvarsløshet og skjødesløshet når det gjelder lekkasjer og forurensning fra turbinene.

Jeg må derfor ærlig innrømme, at jeg i det øyeblikket mistet all tillit til styret og almenningsbestyrer. De som burde vært FOR uavhengige forskningsrapporter, FOR naturvern, MOT nedbygging av skog, MOT ødelegging av beiteområder, fiske og jaktområder.

Styrets leder snakker om lottogevinst. JA det er en lottogevinst, men den tilfaller dessverre ikke oss! Den tilfaller de utbyggerne som ikke har følelser.

Ingen følelser for natur, jakt og beiteområder. Ingen følelser for forurensning av drikkevannskilder eller rasering av kulturminner, selv om de står på UNESCOs verdensarvsliste!

Vi sitter igjen med søpla, forurensningen, støyen og et ødelagt bygdesamfunn.