Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tilsvar til «Vindkraft på Hedmarken, vi må tørre å ta den type spørsmål» i HA 12.09.2023. Det vises til et ekstremt stort behov for mer kraft i gamle Hedmark, og vindkraft skal da være løsningen på dette.
Motvind Innlandet er sterkt kritisk til denne satsingen, og mener at innlegget framstiller en glansbildeversjon der ulemper ikke er tatt med.
Vindkraft på Hedmarken: – Det kan være kontroversielt, men den type spørsmål må vi tørre å ta i
I Nettavisen Økonomi av 29. oktober 2023 kommer det frem at NVE er skeptisk til denne satsingen: «NVE er nemlig bekymret for konsekvensene av å bygge mer vind- og solkraft».
Vindkraft kan ikke bygges for å etablere industri av den banale grunn at når det ikke blåser, bruker vindturbinene strøm i stedet for å produsere. Turbinene er avhengig av annen kraft for ikke å havarere, og andre kraftkilder må da forsyne turbinene.
Vindkraft er et blindspor, og de neste generasjonene vil aldri tilgi ødeleggelsen av så mye natur for en så kortvarig energiproduksjon
Samtidig som det ropes om «ekstremt stort behov for strøm», blir sterkt energisløsende prosjekter som TikTok-datalagringssenteret på Heggvin i Hamar og Løten kommuner satt i gang. Senteret vil alene forbruke mer strøm enn de tre vindkraftverkene i Innlandet produserer til sammen.
Så hvor skal energien komme fra? Når det er virkelig kaldt her i landet og vi trenger mye strøm, er det som alle vet vindstille. Skal vi få mer energi, må vi gjøre tiltak som oppgradering av vannkraft og energiøkonomisering - hvor det er et stort potensiale. Dette vil skape lokale arbeidsplasser. Det bevilges ca. 400 millioner til ENØK i Norge, mens havvind skal sponses med opptil 24 milliarder.
I områder hvor vindkraft er etablert, faller verdien på eiendommene opptil flere kilometer unna.
NVE advarer nå mot bygging av mere «fornybar energi» p.g.a. bl.a. problemer med å håndtere denne sterkt varierende kraftproduksjonen. . Det oppstår tekniske problemer med turbinene allerede etter to år (Nord-Odal)viser statistikken med oljelekkasjer o.l. som er meget forurensende for drikkevann og alt liv i tillegg til spredning av giftige stoffer fra turbinvingene.
Enorme naturområder blir gjort om til industriområder og blir ikke tilgjengelige om vinteren p.g.a. iskast. Livskvaliteten til befolkningen blir forringet viser undersøkelser.
Et underkommunisert problem er helsekonsekvensene rundt vindkraft, slik som støy, tapt søvn, visuell forurensning med bl.a. blinkende lys og skyggekast, forurensning av drikkevann, sorg over ødelagt natur og rekreasjonsområder og splittede lokalsamfunn.
Artikkelen legger vekt på satsingen «Grønt industriløft» som innebærer produksjon av miljøvennlig fornybar kraft, blant annet vindkraft. Men hvor miljøvennlig er egentlig vindkraft.
Til Norge kommer turbiner som er produsert i Kina med sterkt forurensende kullkraft. De transporteres halve jorda rundt med skip som går på tungolje. Utvinning av sjeldne metaller til turbinene er den mest forurensende industrien vi har i dag, med enorme naturødeleggelser og barnearbeid som følge.
Når turbinene kommer til Norge, blir de transportert ut i naturen.
Anleggsmaskiner har da brukt titusenvis av liter med diesel for å klargjøre området. Hver fundament består av 43 tonn armering og 400 kubikk betong, som tilsvarer 70 betongbiler pr. vindturbin. Sementbransjen er en av de største utslippsverstingene.
I følge NVE vil 60.000 tonn turbinvinger være modne for skraphaugen de neste 25-30 årene. Disse kan ikke resirkuleres, og blir et miljøproblem fordi de inneholder hormonhermende og kreftfremkallende stoffer. Levetiden er rundt 15 år men gjennomsnittet er lavere p.g.a. havari. CO2- regnskapet går i beste fall i null.
Vindkraft er et blindspor, og de neste generasjonene vil aldri tilgi ødeleggelsen av så mye natur for en så kortvarig energiproduksjon. De vil ikke tilgi at lokalsamfunnet ble splittet for kortsiktig profitt.