Debatten om energi og strømpriser er i Norge preget av mye følelser og lite kunnskap og derfor her et lite bakteppe.

I Norge har vi ikke mangel på kraft til å drive samfunnet og til lys og varme i de tusen hjem. I et normalår produseres det nærmer 160 TWh elektrisk kraft i Norge, hvorav ca. 14 TWh er vindkraft.

Forbruket i 2023 var 125 TWh og fordeler seg som følger; kraftkrevende industri 35 TWh, anlegg for råolje og gass 9 TWh, og alminnelig forsyning 81 TWh. Det betyr at ca. 50 % av produksjonen sikrer forsyningen utover petroleumsnæringen og kraftkrevende industri.

Bare 40 TWh (25 %) går med til boliger og konsumenter og 26 TWh (16 %) til tjenesteytende privat og offentlig sektor. Dette viser at vi er langt unna å sitte mørkt og kaldt gjennom vinteren i Norge.

Likevel, for å sikre grønn omstilling, stabile priser og videre næringsutvikling, bør det planlegges for økt etterspørsel.

Totalt energiforbruk per år i Norge, inkludert alle fossile energikilder, er 300 TWh og her kan og vil el utgjøre en større andel i framtida, ikke minst i transport sektoren.

El kraft til datasentre (under 2 TWh 2022) er forventet å mangedoble seg og annen industri ønsker også økt tilgang på grønn kraft.

Et annet viktig moment for utbygging av ny kraftproduksjon er at det faktisk representerer et område hvor Norge har fortrinn og muligheter til å utvikle lønnsom næring.

I 2023 nettoeksporterte Norge 18 TWh (11 % av produksjonen). Hele 75 % av norsk vannkraft er regulerbar og dette gir gode muligheter i kombinasjon med ikke regulerbar vindkraft.

Det vil blant annet virke stabiliserende på priser i et lokalt kraftmarked, gitt begrensninger i overføringskapasitet til utlandet.

Så til saken. Skal Stange være en del av utviklingen ved å tillate bygging av vindkraft? I Stange Venstre mener vi det er feil å avvise dette uten å gjøre nærmere utredninger.

Mange endringer som kan virke som negative og som skremmende endringer først, ender opp som selvfølgelig politikk etter hvert. Som eksempler kan nevnes plastpose- og flyseteavgift og røykeloven.

Dette er saker hvor politikere, blir latterliggjort først, og hvor endringene får bred støtte etter hvert.

Nøkkelen til å gjøre gode politiske valg er kunnskap. I tilfelle vindmøller i Stange-skogene, så er det store muligheter for å gjøre gode utredninger av konsekvenser i og med at det allerede er bygget ut vind i nabokommunen.

Vi kan stille krav om at det gjøres grundige vurderinger av konsekvensene av Odal vindpark (34 vindmøllene), i tillegg til spesifikke vurderinger for aktuelle områder i Stange.

I skoglandet Sverige er det 5.000 vindmøller mot 1.300 i Norge, og det vil være mye kunnskap å hente fra erfaringer der.

Om det så skulle komme til utbygging er det viktig at det kan stilles krav til utbyggere. Eksempler på dette kan være i forhold til midlertidig og permanente infrastruktur som veier og kraftlinjer.

Optimalisering av arealbruk og god samordning med skogsdrift, må utnytte potensielle synergier og maksimer klimaeffekten av utbygging.

Jeg leste med stor interesse Øystein Bækkelien, daglig leder i Betong Øst, sin kronikk i HA den 14. februar 2024 https://www.h-a.no/klimaverstingen-betong-nok-er-nok/o/5-139-1419933.

Der gis det en status i utviklingen av mer miljøvennlig betong, med inntil 50 % lavere fotavtrykk en for seks år siden. Hvis prosjekter ikke har lønnsomhet, som tåler bruk av de mest miljøvennlige løsningene, bør de uansett ikke bygges.

I Rødt sin representant i Stange kommunestyre sitt innlegg mot vindmøller https://www.h-a.no/nei-til-vindkraft-i-stange/o/5-139-1423361, tror vi det vinkles i overkant negativt.

Nord-Odal kommunes inntekter ifm. utbygging der, vil årlig være 14 millioner de første årene og 250 millioner i prosjektets levetid, betydelig mer enn 5-8 millioner indikert i leserinnlegget. Påstanden er at møllene skal stå på enorme industriområder.

Møllene i Nord-Odal vil på det laveste i rotasjonen være 72 meter over bakkenivå. Trær i norske skoger blir maks 40 meter, så møllene vil i prinsippet leve sitt eget liv over skogenes tak.

Et annen utbredt argument mot vindmøller er spredning av mikroplast. Påstanden er at de slippes ut opp mot et tonn i året per mølle, mens både produsenter og myndigheter (NVE) mener det er 150–200 g!

I Norge er det totale årlig utslippet av mikroplast på 19.000 tonn og 260 kg bør ikke være en vesentlig bekymring.

I Venstre er vi opptatt av at politikk utarbeides basert på kunnskap. Så også i denne saken, hvor en utredning vil gi mange svar i forhold til både natur, skognæring, miljø og innbyggere i Stange.