Har du sett en av de mange Olsenbanden-filmene som er sendt i jula, har du kanskje sett de klassiske parkometerne med mynt og bryter.

Benny henter kapital i dem når brekkene går dårlig, og generelt kan vi vel si at parkeringsvakter, om det er i Olsenbanden, i klassiske Donald-striper eller hvor det måtte være, ofte ikke fremstilles veldig sympatisk.

I jula har HA gjennom en serie reportasjer satt fokus på parkering i Hamar, og da særlig på kommunens håndtering av dette.

Nærmere 14.000 reaksjoner på ulike parkeringsovertredelser er skrevet ut de siste tre årene.

Tallet kan synes høyt. Litt vel enkel matte gir da cirka 4.600 reaksjoner årlig, eller en 10-12 daglig. Sånn litt røft og rundt regnet.

I en by er det mange hensyn å ta. Og jo større byen er, jo flere hensyn blir det for at byen skal være et godt sted å være for alle.

Hamar har vokst de siste årene, og med det presset på byen. Kommunen har valgt å fjerne en god del parkeringsplasser til fordel for trendy og tidsåndelig korrekte sykkelfelter. Bra sett med noens øyne, skadelidende for byen sett med øynene til mange næringsdrivende.

Sånn sett er parkering også politikk. Bestemmelsene påvirker de som bor i byen, de som driver butikk der, de som reiser til og fra for å jobbe. Parkering påvirker hverdagen, økonomisk og praktisk.

Og ikke minst vekker den følelser. Vi vet at parkeringsvakter i blant opplever ubehageligheter. Både ute i gatene, og i måten det hender de blir omtalt på i sosiale medier.

Og visst kan man blir sur og grinete over en gul lapp på ruta. Det er hundrelapper man fint kunne brukt på andre ting.

Da er det en ting som er viktig å huske på. Det kunne som oftest lett vært unngått.

HA lager journalistikk på parkering av flere grunner. Det angår svært mange, javisst. Men det er også viktig at noen kikker makthaverne - i dette tilfellet kommunen - i kortene i saker der de har muligheten til å ilegge andre mennesker sanksjoner.

Parkeringsbøter skal ikke være en viktig kommunal inntektskilde der man jakter aggressivt på syndere. Det hviler et ansvar på kommunen og parkeringsvaktene når det kommer til å bruke skjønn og sunn fornuft.

Men det største ansvaret hviler på hver enkelt av oss. Vi som benytter oss av individuell transport. Enten det er til og fra jobb, eller på handletur i sentrum.

Parkeringsregler, og håndheving av disse, er når alt kommer til alt et gode. Vi tror det lett ville blitt synlig om man som et prøveprosjekt fjernet alt av parkeringsbestemmelser - eller mennesker til å håndheve disse - for en periode.

Det ville ikke blitt noen stor suksess.