Basarbygningen har en spesiell plass i hjertet til hamarsinger flest. Men det er åpenbart ulikt hva som får det til å slå ekstra hardt.

Er ikke lokalene som skapt for duggfriske glass chablis og en bedre middag?

Var det ikke en drøm, som noen riktignok bråvåknet fra, da de solgte ferske bakverk, smakfull suppe på panteglass og serverte deg en cappuccino foran peisen der?

Med den beliggenheten – tilbaketrukket uten naboer vegg i vegg, og samtidig i snubleavstand til både konsertscener og Koigen – kan det vel ikke gå an å nekte utelivets hjemløse etter Seb’s-brannen en ny hule?

Vi bør ikke bli historieløse og glemme årene med sykkelsjappa som holdt til der i oppveksten til en hel generasjon!

Betraktningen er alle sanne, avhengig etter hvem du spør.

Debatten fenger og er velkommen – det er mye som kunne kledd de stilige omgivelsene nederst på Stortorget.

Samtidig er det gode grunner til at kommunen nå tøyler sin entusiasme. Det finnes en rekke flotte bygninger i Hamar sentrum som den rette driveren kan velge mellom, om de økonomiske tidene skulle lysne. Den nyrestaurerte Jernbanerestauranten, for å nevne én. I Sør-Europa er det helt vanlig å finne skikkelig gode spisesteder tilknyttet nettopp stasjonsbygg.

I Norge er vi dessverre ikke like villige til å bla opp for et måltid der livet faktisk pulserer det meste av dagen. Og for å få liv i lokaler som historisk har tilhørt fellesskapet, må man enten forvente robust drift, eller subsidiere tjenester til det beste for mange. Er konseptet for smalt eller omsetningen for spinkel, er det vanskelig å forsvare kommunal eie.

Vi vil slå et slag for forslaget om å ta opp en rød tråd fra en tid da varighet og kvalitet sto i høysetet. Å fylle bygget med reparatører og håndverkere, vil etter vårt syn sikre kommunen verdi for en allerede dyr investering – uten å behøve skyhøye krav til omsetning hos den enkelte.

«Vi har fortsatt både urmaker, skomaker, selemaker, gullsmed, sykkelreparatør og skredder i byen», som det heter i et debattinnlegg i HA. Det kom samme dag som regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi ble sluppet.

Planen får det glatte lag av utålmodige aktører. Blant andre leder Anja Riise i Framtiden i våre hender, som kaller den «blottet for handling». Det er lett å si seg enig: To og et halvt år etter at den ble satt i gang, er det påtakelig at den ikke konkretiserer mer enn den gjør.

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen. Enkelt forklart må vi gjenbruke ressurser mer effektivt i kretsløp – lokalt og globalt, som erstatning for å produsere og kjøpe nytt, bruke og kaste.

Hamar er langt på veg en foregangsby for handlekraft. En reparasjonsbasar midt i sentrum kan bli et fyrtårn i så måte.