Første møte var i 1994, før NAV het NAV. To hjerneblødninger gjorde at jeg måtte hjerneopereres, og jeg gikk sykemeldt i ett år. All kontakt med trygdesystemet fungerte på beste måte: Jeg fikk én kontaktperson som møtte meg når jeg trengte hjelp og støtte, noe som ga meg de beste forutsetningene for å bli frisk.

Etter dette året gikk jeg tilbake til jobben som lektor i musikk og som frilansmusiker, uten å belaste storsamfunnet med mer sykepenger.

Neste møte med NAV skjedde i 2018. Jeg hadde lekt ute med barnebarn i akebakken, og oppdaget at den ene fingeren plutselig ikke fungerte lenger.

En sene i høyre ringfinger hadde blitt slitt av så jeg ikke kunne rette den ut. Det gikk ikke å jobbe med denne skaden, og jeg ble sykemeldt. På denne tiden var jeg 50% ansatt som lønnsmottager og 50% selvstendig næringsdrivende som musiker.

Jeg søkte NAV om sykepenger. Saksbehandleren i NAV ba om dokumentasjon på inntekten min som ansatt, samt musikeroppdrag som jeg ikke fikk gjennomføre pga skaden. Denne dokumentasjonen leverte jeg, og etter en måned fikk jeg beskjed: Avslag på søknad om sykepenger.

Dette mente jeg ikke kunne være riktig, så jeg klaget på vedtaket. Klagen ble behandlet, og jeg fikk svar en måned senere: Avslaget opprettholdes.

I kontakt med NAV igjen fikk jeg denne begrunnelsen om avslaget: «Disse inntektene kunne jeg ta igjen senere etter sykemeldingsperioden».

I en tilstand av lite krefter og sjokk så valgte jeg å ikke gå videre med klage. Jeg aksepterte motvillig NAVs avslag på sykepenger, og etter fire måneders sykemelding gikk jeg tilbake til jobben for å ta igjen det tapte. Men mye penger gikk tapt for meg, for konsertene og oppdragene var jo allerede gjennomført med andre pianister.

I april 2022 var det tid for mitt tredje møte med NAV. Ut av det blå så kjente jeg på en fjelltur at hjertet ikke fungerte som det skulle. Og under en undersøkelse på St Olavs hospital så ble det konstatert at en hjerteklaff hadde løsnet og måtte repareres i en åpen hjerteoperasjon. Operasjonen gikk heldigvis bra.

Jeg ble sykemeldt og søkte om sykepenger der jeg lå på sykehuset. Og fordi jeg var min egen arbeidsgiver i eget AS så var jeg også min egen kontaktperson. Og NAV trengte mye dokumentasjon av meg og kontaktpersonen min ( altså meg igjen).

Jeg skaffet stadig mer dokumentasjon, men NAV var ikke fornøyd. Jeg hadde kontakt med flere enn 20 NAV-ansatte, noe som førte til at jeg måtte repetere min sykehistorie gang etter gang. Til slutt så landet NAV på et vedtak: «Du har rett på sykepenger».

Men så gikk jeg inn i selve vedtaket. Der sto det at NAV regnet meg som 100% selvstendig næringsdrivende, samt at de la inntekten min fra 2020 og 2021 til grunn for sykepengeberegningen.

Altså de to åra som jeg uforskyldt gikk permittert mens Norge var stengt ned. Dette førte til disse følgene for meg: Jeg får som selvstendig næringsdrivende sykepenger av kun 80% av inntekten, og heller ikke feriepenger av sykepengene. Noe jeg kommer til å kjenne effekten av til neste sommer.

Jeg klagde selvfølgelig på vedtaket. NAV svarte tilbake at behandlingen av klagen ikke ville skje før om nesten ett år.

Jeg klagde så på klagefristen til NAV, og fikk beskjed fra en ny NAV-ansatt at « sånn er det bare. Pga stor arbeidsbelastning i NAV så er klagefristen så lang».

Nå lever jeg på våre siste oppsparte sparepenger. En månedlig sykepengeutbetaling på cirka 19.000,- kr gjør at jeg og min kone må snu og vende på hver krone som brukes.

Jeg er i dag ca 20% friskmeldt, men burde nok ventet lenger før jeg startet å jobbe igjen.

Men JEG HAR IKKE RÅD til å gå sykemeldt, så derfor er jeg på vei tilbake til jobb. Heldigvis så har vi ikke barn som bor hjemme. Våre barn er blitt voksne og selvstendige og greier seg bra selv.

Nå lever jeg på våre siste oppsparte sparepenger. En månedlig sykepengeutbetaling på cirka 19.000,- kr gjør at jeg og min kone må snu og vende på hver krone som brukes.

Øyvind Åge Berg

Disse tre møtene med NAV har gjort noe med meg.

For eksempel når jeg møtes av meldingen «Du har fått en oppgave fra NAV» eller « Vedtak fra NAV» når jeg står opp om morgenen så kjenner jeg mer og mer på at jeg blir uvel og utrygg.

Men - jeg presiserer: Jeg er ikke noe offer, men jeg er offer i et system som etter min mening ikke fungerer. I rekonvalesensperioden har jeg pleid å spøke med at jeg har spesialkompetanse på hva som IKKE fungerer i NAV.

Så NAV burde egentlig ansatt meg for å bli bedre i møte med mennesker, og særlig de som ikke er i en A4-jobb. Jeg har til og med snakket med lederen i NAV Innlandet, Bjørn Lien.

Han innrømmer at NAV ikke har noe godt system for å møte de mange som jobber som selvstendige næringsdrivende og frilansere. Etter 15 år så har altså ikke NAV fanget opp dette og tilpasset seg. Snakk om mangel på respekt ( ja, vi frilansere og selvstendige næringsdrivende er også vanlige folk).

Derfor har jeg etterhvert innsett at endring av NAV ikke er riktig vei å gå. Vi må nemlig sikte mye høyere, mot politikere og regjering. Spørsmålet er ikke lenger: Hvordan gjøre NAV bedre? Spørsmålet er: Når kan vi begynne å dele opp NAV?

Derfor - Jonas, Erna, regjering og storting: Hvem tør å være de første til å programfeste en oppdeling av NAV?

Jeg lover at det partiet som velger å gå for en oppsplitting av NAV vil vinne veldig mange velgere.

Hører dere i Rødt! Dere i SV! Dere i AP, Krf og Høyre! Det er tid for å våkne og endelig sette mennesket først igjen.