For bare et par tiår siden ble skattelistene kommunevis trykket og publisert i sin helhet i bokform. Solgt av idrettslag til inntekt for klubbkassa. Så kunne du lese deg fra A til Å.

Skattelistene var som telefonkatalogen; et oppslagsverk. At skattelistene har et snev av underholdningsverdi er slett ingen moderne medieoppfinnelse.

Slik er det ikke lenger. Skatteopplysningene er offentlige, men du kan ikke bla deg side opp og side ned. Du må søke. Det er transparent hvem som har søkt på deg.

Søker du på naboen, søskenbarnet eller kanskje sjefen, ja så får vedkommende beskjed om det.

I HA skriver vi om skatten din. En gang i året, javisst, men disse tallene er viktige hele året.

Og adgangen til å både finne dem, og gjengi dem, er viktig hele året.

Det har faktisk noe å si at disse opplysningene er offentlige. Av flere grunner. For det er slettes ikke bare av underholdningsgrunner at vi i mediene gjengir dette, lager saker på menneskene bak tallene, forteller historier.

Vi gjør det fordi det forteller ganske mye om samfunnet vårt. Om hvem som har makt, om hvem som har muskler økonomisk og sosialt, om hvem og hva slags bransjer som går godt eller ikke godt. Om hvem som bestemmer. Og om mange andre ting.

Gjennomsiktigheten i samfunnet vårt er det som skal være med på å sikre rettferdighet og demokrati. Denne transparensen skaper tillit, og dessuten kan den være med på å avsløre både kriminalitet og uvilje til å være med på å dra lasset.

Er lakseskatten rettferdig? Rammer formueskatten urettferdig? Hvem har evne til å bidra og hvem har ikke?

Skatt er politikk. For å kunne stille spørsmål til såvel de som utformer politikk som de som berøres av den, trenger vi innsyn. Gjennomsiktighet. Offentlighet.

Det er derfor det er bra og riktig at vi har en høy grad av offentlighet rundt inntekter og skatt i Norge. Det gir mulighet til å stille spørsmål. Til å ettergå.

Men også til å fortelle en og annen gladhistorie om noen som kanskje har startet med to tomme hender og brått gjort det bra i livet. I HA har vi fortalt flere slike opp gjennom årene.

Alt dette er det vår jobb å stille spørsmål om, og fortelle historier om. Det handler om hvordan samfunnet virker. Og adgangen til å stille spørsmålstegn ved det som ikke virker.

Derfor skriver vi om skatten. I år, som i fjor og som året før der.