Sentrum er det første partiet i Norge som går inn for å forby koranbrenning, kunne vi høre i NRKs Dagsnytt Atten mandag.

Med det markerer partiet Geir Lippestad leder en overgang i debatten, som her hjemme så langt har handlet om hvor vi skal sette grensene mellom hets, hatprat og oppfordring til vold. Og hva som skal være politiets ansvar og oppgaver, når noen bruker sin rett til denne type demonstrasjoner.

Flere organisasjoner og privatpersoner har gjort det til sin fremste oppgave å teste ut nettopp dette - også her i Hamar.

Det vi har sett utspille seg over tid i svenske og danske byer, har fått diskusjonen til å eskalere i våre naboland. Så langt har det kulminert i at den danske regjeringen har lagt frem et lovforslag, der de i praksis gjeninnfører forbudet mot blasfemi.

Erfaring tilsier at hvis en slik lov blir skjerpet i ett vestlig land, vil presset øke på de andre.

Det er grunnen til at det franske satiremagasinet Charlie Hebdo har invitert danske og norske redaktørstyrte medier med på en sampublisering, i protest mot det danske lovforslaget. Ordene, ført i pennen av ansvarlig redaktør Gérard Biard, står onsdag på trykk i en rekke aviser, magasiner og nettsteder - også her i HA. Og vi stiller oss bak dem.

Les også

Hvis dette vedtas i lovs form, vil blasfemi igjen bli straffbart

Kort oppsummert sier vi med det at ytringsfriheten er hellig, fordi den beskytter retten til å kritisere dem med makt til å undertrykke andres frihet.

Dilemmaene er mange. Best forklares de kanskje av jurist og ekspert på ytringsfrihet og menneskerettigheter Anine Kierulf. Hun stiller gode spørsmål, og svarer på dem her.

Hvorfor vernes koranbrenning som en ytring, når det er en handling? Er ikke bokbrenning mer et misbruk, enn en bruk av ytringsfriheten? Og har ikke ytringsfriheten flere andre reguleringer, som også kunne rammet inn et forbud mot spesifikt koranbrenning? Jo da.

I sine svar viser Kierulf også bredden i hva noen kan påberope seg vern for, med et slikt mot å skjende religiøse symboler i hånd. Det strekker seg fra ren konspirasjon og overtro, til svært forståelige reaksjoner på provokasjon som kun har til hensikt å frembringe nettopp sinne.

Da vi avskaffet det generelle forbudet mot blasfemi her i landet i 2015, hadde ingen blitt straffet for det på over 100 år. Danskene holdt på det til 2018.

Fem år senere er personlig krenkbarhet blitt et trekk vår tid. På scener og gatehjørner, i skolen og på arbeidsplasser, ser vi ytringsfriheten settes på stadig nye prøver.
Å gjeninnføre et forbud for å verne akkurat religiøse følelser midt i dette, er et skritt i feil retning.

Derfor gjør HA i dag noe redaksjoner sjelden gjør: Vi protesterer i flokk.