Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til de folkevalgte i Løten!
Det er matfri og jeg går ut til inspeksjon. Jeg blir stående på trappa og se ut over skoleplassen.
Det er yrende lek og aktivitet blant unga ute i skolegården. Unger som leker på tvers av klasser og alder, blide unger som roper av glede i fryd over å få være med de store og leke sisten.
Eller 2. klassejenta som hopper tau med gutter og jenter fra 6. klasse, som en helt naturlig del av hverdagen. I fotballbingen spiller de fotball sammen både småtrinn og mellomtrinn, og det samme skjer med kanonball på asfaltbana.
På benken sitter det en gutt fra 6. klasse og prater med skolevennen sin i 2. klasse, og fra skogen kommer det flere løpende.
De leker jakt. Innimellom alle ser jeg den blide vaktmesteren vår som legger sjela si i å holde alt i orden, både på skolen vår og det samme på Lund. Jeg kjenner en stor glede over å se den aktiviteten elevene på skolen har på tvers av klassene.
Alle kjenner alle og er trygge i skolemiljøet. Plutselig kommer to jenter fra 3. klasse bort til meg og sier de gleder seg til 17. mai og frokostarrangementet de har ansvar for i gymsalen på skolen.
Da kommer alle i familien hit, så vi kan kose oss sammen, slik vi gjorde på kafeen i mars, vet du. Det blir stas.
Til slutt lurer jeg på hvordan dere folkevalgte tør å være med på å ta en så viktig avgjørelse om å legge ned skoler, uten å ha vært rundt på de skolene dere ønsker å legge ned?
Plutselig kjenner jeg en klump i magen, da det går opp for meg at dette skal det kanskje bli slutt på.
Både 17. mai-frokost, kaféer, juleforestillinger og vårforestillinger som er noen av varemerkene for skolen og bygda. Alle disse arrangementene som den positive foreldregruppa og skolen jobber så godt sammen om, kan det nå bli slutt på.
For det er noen som sitter og bestemmer at dette får vi ikke lov til videre. Forrige uke avsluttet vi praktisk arbeid som vi hadde fem tirsdager, med opplegg på tvers av klassene.
Elevene jobbet sammen i grupper med å lage mat på bål ved gapahuken vi har i skolegården, noen hadde forsøk med luftballong, en gruppe hadde samarbeidsoppgaver i gymsalen, en gruppe lærte seg ulike knuter og noen perlet bilder til felles skolebilde som skal henges opp.
Elevene var ivrige og blide, og dette var også et samarbeid og ønske fra elevrådet i forhold til elevmedvirkning.
Alle voksne pratet på at den gleden og det samholdet elevene viste hverandre, er spesiell. Elevene ga tilbakemeldinger på at dette var moro, og de syntes det var fint å jobbe sammen med alle, for da blir de så godt kjent.
Elevene setter pris på det vi gjør, de føler seg trygge og sett, og kjenner alle voksne på huset.
Men, det er noen som sitter og bestemmer at dette får vi ikke lov til videre.
Alle tror alt skal bli så flott bare vi får et nytt skolebygg med flotte rom og utstyr.
Etter å ha vært i Løtenskolen i over 35 år, og jobbet på alle barneskolene, vet jeg at det ikke er selve bygget som er avgjørende for kvaliteten på skolen.
Den måles etter det som skjer innenfor husets fire vegger, og ikke minst hvem som er der. Dyktige ansatte som jobber og står på hver dag, som har hjertet på rett plass og ser elevene for den de er og ser deres behov, det er avgjørende for elevens beste.
De som ser verdien i å tenke tilpasset og variert undervisning, og flytter klasserommet ut for å bruke alle de gode og ikke minst gratis mulighetene vi har rett utenfor døra eller like ved skolen.
Dette skaper et godt læringsmiljø.
Uteområdet på alle grendeskolene i Løten er unike når det gjelder både beliggenhet og muligheter, noe som betyr mye for den gode undervisningen vi driver i dag.
Uteområdene brukes flittig. På Jønsrud er det uteskole fast hver uke for alle klasser gjennom hele året. Hele mellomtrinnet er samlet og har ulike oppgaver, både teoretiske og praktiske, som skal utføres ute.
Både småtrinnet og mellomtrinnet hogger og sager ved til eget bål, snekrer og henger opp fuglekasser, som blir nøye fulgt opp gjennom året. Her ligger det mye god læring, og dette gjelder alle klasser i alt de gjør.
På Ådalsbruk har de området rundt Fløta og Klevfoss som har mye å by på, ikke minst av historie. Variert og praktisk undervisning både ute og inne er noe av det som står i kompetansemålene.
Hvordan skal vi klare å opprettholde de mulighetene vi har i dag, når rundt 900 barneskoleelever, ungdomsskoleelever og barnehagebarn skal bruke mye av det samme uteområdet?
Og hvordan skal vi ta vare på naturmangfoldet i området rundt Skøyenhagan etter slitasjen av så mange brukere?
Hvorfor ønsker dere at alle skal flyttes fra de flotte områdene vi har og som brukes flittig i undervisningen, for å samles og tråkke oppå hverandre i sentrum?
Det er meg helt ubegripelig. Mange av de aktivitetene som vi gjør på vår skole i dag har ofte blitt møtt med følgende kommentar fra de som er på stor skole: «Dere kan gjøre slik for dere er ikke så mange. Dere får til så mye for dere er ikke så mange.»
Ja, det er lettere å få til mye når det ikke er for mange elever.
Det er nettopp derfor jeg mener det er helt feil at alle skal flyttes til en stor skole, slik at vi ikke kan fortsette med det som fungerer så bra i dag.
Det er det noen som sitter og bestemmer at vi ikke får lov til å fortsette med videre. Løten er en liten kommune med et lite sentrum.
Løten er en kommune med mangfold heter det, men hvor er mangfoldet hvis alt skal til sentrum og grendene i bygda blir borte.
Da må det være likere å endre skolegrenser, slik at vi kan fylle opp med elever der vi har ledige plasser. Vi prater om folkehelse og miljøet.
Hvordan blir det ivaretatt med mer buss/drosje og bilkjøring?
Alle de elevene som i dag sykler eller går til skolen, skal nå settes på en buss eller i en drosje for å kjøre til sentrum.
De skal dras vekk fra de flotte oppvekstforholdene de har der de er i dag og bli stuet inn i sentrumsskolen med 600 barneskoleelever.
Der røk mangfoldet i Løten. Blir grendeskolene borte, vil grenda dø ut. Grenda blir mindre attraktiv, boligverdiene vil synke og folk vil flytte vekk.
Det har dere som politikere ansvar for at ikke skjer i Løten. En kommune skal være for alle, og tro det eller ei, alle trives faktisk ikke i sentrum. Vi har flere familier som har valgt å flytte til Løten og kjøpt seg hus nær en grendeskole, nettopp for å ha kort vei til barnehage og skole.
Til slutt lurer jeg på hvordan dere folkevalgte tør å være med på å ta en så viktig avgjørelse om å legge ned skoler, uten å ha vært rundt på de skolene dere ønsker å legge ned?
Vi har ikke sett noen av dere, som har kommet innom for å få kjennskap til skolen eller hva som rører seg der.
Det verste er at mye av det som er blitt framlagt når det gjelder bygninger og vedlikehold, spesielt på Jønsrud, ikke stemmer med virkeligheten, og det er kun denne rapporten dere tar en så dramatisk avgjørelse ut ifra. Fire elever fra mellomtrinnet kommer bort til meg.
De ser på meg og sier: «Hvorfor vil ikke politikerne høre på oss elevene i skolesaken? Hvorfor vil de ikke skjønne at vi føler oss tryggere og mer sett på en mindre skole enn sammen med 600 andre? Vi er redde for at det skal bli grupperinger og mobbing når det blir så stort og uoversiktlig. Vi har jo så godt skolemiljø slik vi har det nå. Hvorfor kan ikke politikerne høre på oss?»
Det er våren, det er fortsatt en kjølig trekk som henger over Løten.
Vi trodde det verste uværet var over. Men, det ser ut som det fortsatt er behov for å bruke fjellvettreglene:
Fjellvettregel nummer 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Den burde dere som går for nedleggelse ta i bruk nå.
Hilsen en som har hjerte for grendeskolene, og brenner for alt det de står for.