Debatten raser om skolene i Løten. Skal Løten ha skoler som en by eller skal vi beholde grendeskolene og ta hele bygda i bruk?

Er det en egenverdi at barna kan gå eller sykle til skolen? Har det en verdi at mange og viktige aktiviteter foregår i nærmiljøet rundt en aktiv skole?

For svært mange er dette viktig og en viktig del av det gode livet på bygda. For disse har da Løten vært midt i blinken.

Noen sier det ikke er store avstander i Løten.

Men har du korte bein eller kanskje bare en sykkel så blir det fort drøyt om aktiviteten du skal være med på har flyttet til sentrum. Noen må kjøre deg.

Hvilket samfunn ønsker vi? Ønsker vi aktive nærmiljøer hvor folk kjenner og tar vare på hverandre? Trenger vi folk som engasjerer seg og vedlikeholder ishockeybanen uten å bli bedt om det?

Er vi sikre på at folks bidrag inn i frivilligheten fortsetter å være like sterkt om nærskolen forsvinner? Hva koster det oss om færre bidrar frivillig? Framtidens kommune har store forventninger til frivilligheten.

Er det slik at store skoler er løsningen på skolens utfordringer?

Vi hører argumenter om at lærere ønsker seg større fagmiljøer og da må skolene være store. Dette er for enkelt, lærere er også mennesker som er forskjellige med ulike ønsker og behov.

Gode skoler må ikke være store, viser forskningen. Det er heller ikke slik at skolen automatisk blir god om du bygger stort. Det er heller ikke sikkert at det blir så mye lettere å rekruttere. Den største barneskolen på Hamar sliter med å få tak i rektor, ser vi i nyhetene.

Hva er viktig i dagens utrygge verden? Ingen tvil om at vi trenger mat og da trenger vi både de små og store gårdsbrukene i hele Norge.

Nærskolene er med på å gi grendene lys i vinduene og litt mer attraktivt å drive jorda. I Norge har det blitt lagt ned i gjennomsnitt ett gårdsbruk hver dag de siste årene. Det er mange forhold som påvirker om bonden vil fortsette, men en grend med liv drar lysten litt opp.

Det er et stort fokus på befolkningsvekst og sentralisering.

Hvorfor flytter folk til Løten? Er det kun fordi prisene er litt lavere? Jo, noen gjør nok det, men det er også folk som flytter hit fordi det er litt mer bygd og litt mindre by.

Det er litt mindre tidsklemme med å få barna i barnehagen og til SFO på vei til jobb. Skal Løtens retning bli mer by, så er det ikke sikkert at vi får disse folka og det er kanskje de som gjør forskjellen som gjør at det blir befolkningsvekst. Befolkningsvekst er jo et mantra for norske ordførere.

Vedtaket kommunestyret i Løten skal gjøre på onsdag 24.4 er et retningsvalg for framtidig skolestruktur.

Et retningsvalg vil medføre at lysten til å vedlikeholde utsatte skoler minker, men om en stram kommuneøkonomi stopper planene om ny skolestruktur og vi i mellomtiden har droppet viktig vedlikehold?

Kommuneøkonomien kommer til å bli stram fremover, sier signalene fra denne regjeringen. Skiftende regjeringer har ikke medført bedre kommuneøkonomi, selv ikke med Senterpartiet i regjering evner dette.

Miljøpartiet De Grønne i Løten er opptatt av det gode livet både på bygda og i byen. Vi vil stemme for å bevare grendeskolene.