Enten på grunn av lave ferdigheter eller at de ikke eier smarttelefoner, nettbrett eller PC.

I en verden som stadig blir mer digitalisert, er det viktigere enn noensinne å sikre at alle har tilgang til og forståelse for de digitale verktøy som stadig blir mer integrerte i våre liv.

Digitalt utenforskap får særlig konsekvenser for eldre, men også personer med funksjonsnedsettelser, lav utdanning eller lav inntekt. Barn fra vanskeligstilte familier har ikke teknologien som trengs for å følge med jevnaldrende, og mennesker med nedsatt funksjonsevne sliter med å ta i bruk teknologi som ikke er tilpasset dem.

Det er mange av de daglige gjøremålene som er blitt digitale og for å kunne utføre mange av disse daglige tjenestene trenger man identifikasjon.

Digital Identitetsdokumenter er nødvendige for en rekke gjøremål, fra å åpne en bankkonto til å få tilgang til helsetjenester.

Men hva med de som ikke har tilgang til disse digitale identifikasjonsmidlene? De risikerer å bli ekskludert fra viktige tjenester og muligheter.

Digitalt utenforskap er ikke bare et spørsmål om tilgang til teknologi, det handler også om å ha de nødvendige ferdighetene til å navigere i den digitale verden.

For mange eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller de som kommer fra lavinntektsbakgrunner, kan digitale ferdigheter være en utfordring. Uten disse ferdighetene kan de føle seg utrygge og engstelige for å delta i det digitale samfunnet. Friheten blir innskrenket.

Ta for eksempel banktjeneste, å ha tilgang til banktjenester er en grunnleggende rettighet, en nødvendighet i det moderne samfunnet.

Men for mange mennesker er denne tilgangen fortsatt en utfordring. Digitaliseringen av banktjenester har gjort det enklere for mange, men for de som mangler tilgang til internett eller mangler grunnleggende digitale ferdigheter, kan det være en kilde til frustrasjon og isolasjon. I tillegg til at bankene blir mer og mer digitale, avvikler de samtidig den personlige servicen.

Vi hører historier om eldre som blir nektet å ta bussen fordi de ikke har digitale betalingsløsninger på telefonen, de har aldri hørt om apper, eller smart telefon. Da er veien frem lang, og vi innskrenker friheten til denne gruppen mennesker.

Samtidig er jeg bekymret for alle de som ikke beherske digitale løsninger da dette kan gi negative konsekvenser som ensomhet og utenforskap, og ekstra kostnader fordi det er gebyr på ikke å bruke den digitale løsningen.

Pandemien har ført til en betydelig forbedring av digital kompetanse, men for andre har den forsterket det digitale skillet i samfunnet og skapt større utrygghet.

Dette er faktorer som forskerne påpeker kan føre til dårligere psykisk helse.

Til slutt må vi huske at kampen mot digitalt utenforskap handler om mer enn bare teknologi.

Det handler om rettferdighet og likestilling. Det handler om å sikre at alle har like muligheter til å delta fullt ut i samfunnet, uavhengig av bakgrunn eller situasjon.

Så la oss stå sammen i kampen mot digitalt utenforskap. La oss jobbe for å bygge et samfunn der alle har tilgang til og kan dra nytte av de utallige fordelene ved den digitale verden.

Sammen kan vi gjøre en forskjell.