(Nettavisen): Dagligvare-utfordreren Snarkjøpgruppen prøver å vokse, men opplever at makten til de store gjør det ekstremt vanskelig.

De sliter med høyere innkjøpspriser og forteller at leverandører er redde for å gi dem for gode betingelser i frykt for reaksjoner fra de etablere gigantene.

Snarkjøp heier på det nye grepet regjeringen foreslår, nemlig at leverandører ikke skal kunne diskriminere små butikkjeder når det gjelder innkjøpspriser.

– Mye snakk, lite handling

– I årevis er det snakket om at det er få aktører, for høye priser, men det skjer ingenting. Det er bare veldig mye snakk om det, sier daglig leder i Snarkjøp Per Eivind Vik til Nettavisen.

Snarkjøp har i dag 62 små butikker rundt om i landet. Disse er i stor grad basert på selvbetjening noe som gjør at kostnadene holdes nede. Men det som drar kostnadene kraftig opp er at Snarkjøp må betale sine leverandører mye mer enn det Kiwi, Rema 1000 og Extra gjør.

– Vi snakker jevnlig med kjøpmenn som vurderer å bytte fra en av de store kjedene til oss. Vi viser dem våre priser og får beskjed om at disse er rundt 10 prosent høyere enn det de har i dag. Da sier det seg selv at det er vanskelig for dem å bytte, sier Per Eivind Vik.

I Norge er det tre store giganter som dominerer markedet for dagligvarebutikker:

  • Norgesgruppen (bl.a Kiwi, Meny, Spar og Joker)
  • Coop (bl.a Extra, Coop Mega, Obs og Prix)
  • Rema 1000

– En gladmelding til distriktene

Lettmelk er en vare Vik trekker fram. Her får de beskjed om at innkjøpsprisen Snarkjøp får er 10 prosent høyere enn de store gigantene må betale.

– Hadde vi hatt like innkjøpspriser skulle vi kunne klare å matche både Extra, Rema og Kiwi. Og det selv om vi har små butikker som ofte ligger i distriktene, sier Vik.

– Det ville vært en skikkelig gladmelding til distriktene, sier han.

Selv om Snarkjøp har høyere innkjøpspriser, mener Vik at leverandørene egentlig ønsker å støtte dem.

– Vi opplever at mange leverandører heier på oss. De ønsker å gi oss gode kampanjer og tilbud, men de våger ikke, sier han.

– Vi oppfatter at de er redde for konsekvensene om de støtter oss og det blir vellykket. Da er de redd det blir konsekvenser og reaksjoner fra de store, sier Vik.

– Det er hårreisende

Per Eivind Vik sier det er flere forhold som gjør det vanskelig å etablere seg. Kampen om butikklokaler er ekstrem.

– Det er vanskelig å skjønne logikken noen ganger når det popper opp butikker fra samme kjede rett ved hverandre. Dette er noe av galskapen. Det er en vanvittig kamp om markedsandeler, sier han.

Snarkjøp har jevnlig kontakt med kjøpmenn som i dag har avtaler med de store kjedene. Vik mener noen av kontraktene ødelegger for konkurransen.

– Det er hårreisende at kjøpekontrakter kan ha opptil fem års oppsigelsestid. Vi har flere eksempler på kjøpmenn som ønsker seg over til oss, men som har oppdaget at de er bundet flere år fram i tid. Da kommer de tilbake til oss litt oppgitt. De gir opp, sier Vik.

Forbud mot diskriminering

Regjeringen har foreslått et forbud mot prisdiskriminering av små kjeder. Det vil bety at leverandører ikke kan gi små kjeder dårligere betingelser enn de store. Dette hilser Snarkjøp velkomment.

– Som en liten kjeden heier vi selvsagt på like innkjøpspriser, sier Vik.

Han er likevel svært usikker på om det blir noe av.

– Det mases om dette temaet hele tiden. Næringsministeren og alle mulige politikere er i media og sier at noe må gjøres. Det blir mye snakk og lite som skjer, sier Vik.

Han synes også det er spesielt at Konkurransetilsynet har flagget tydelig at de er imot er forbud mot prisdiskriminering.

Vi stusser jo litt på hvorfor Konkurransetilsynet er så negative til å sørge for at det blir like innkjøpspriser, sier han.

– Kan gi høyere priser

Konkurransetilsynet støtter målsettingen om at det skal bli lettere å etablere nye kjeder, men de mener regjeringens forslag kan virke mot sin hensikt.

– Vi mener det er en reell risiko for at usikkerhet knyttet til hva som er forbudt vil føre at grossister og leverandører ikke inngår avtaler med små aktører i det hele tatt, sier avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Beate Berrefjord.

Hun mener nemlig forskriften er for uklar. Dessuten er det fare for at det generelt kan bli dårligere med rabatter fra leverandørene.

– Vi tror usikkerheten kan føre til at det ikke gis konkurransefremmende rabatter i forhandlinger. Eller at det brukes som et argument for å ikke gi rabatter. Alt sammen er forhold som kan begrense konkurransen og føre til høyere priser, sier Berrefjord.

Vil heller se på importvern

– Vil ikke forskriften sikre at for eksempel Snarkjøp får like innkjøpspriser som Kiwi og Rema 1000?

– Nei, det er dessverre ikke så enkelt, og det er viktig å få fram at forskriften ikke betyr at ulike innkjøpsbetingelser er det samme som ulovlige innkjøpsbetingelser, sier Berrefjord.

– Støtter dere at små aktører bør få like gode innkjøpspriser som de store?

– Vi støtter at det bør bli enklere for små aktører å etablere seg og ekspandere i dagligvaremarkedet. Hvordan man kan få dette til er noe vi tenker mye på. Vi tror for eksempel at bedre tilgang til gode lokaler og endringer i importvernet kan bidra til dette, sier hun.

Hun hevder ellers at Oda og Bunnpris har hatt god nytte av å inngå avtaler med Rema 1000 og Norgesgruppen.

– Vanskelig å gi et godt svar

– Hvordan skal man ellers sikre at små kjeder ikke blir prisdiskriminert av leverandørene?

– Hvis det er slik at forskjeller i innkjøpspriser er det som gjør det vanskelig for små aktører å etablere seg, så vil dette løses bedre med et markedsetterforskningsverktøy.

– Kan du gi et eksempel på hvordan markedsetterforskningsverktøyet vil kunne løse et konkret problem med i dagligvaremarkedet?

– Vi har ikke et slikt verktøy ennå, og det er derfor vanskelig å gi et godt svar på dette. Men det vi ønsker, er å kunne ta tak i problemer i et marked og iverksette tiltak som er rettet presist mot det problemet, sier Berrefjord.