Forberedelsene til nasjonaldagen er i full gang i de tusen hjem, og mye går på halvt stresset, halvt forventningsfull autopilot. Har du en dress eller penkjole som passer, så er 17. mai reddet for en del av oss.

Er du så heldig - eller uheldig - å ha en bunad, er det ikke fullt så enkelt. De vakre og rådyre plaggene forventes for det første å bli båret nystivet og plettfritt montert. Og dessuten med så mye verdighet at selv "feil" ørepynt, solbriller eller jakke kan møte hevede øyebryn.

Derfor overrasker det ingen at de seneste årenes mote med mønstrede skjorter og silkeskjerf i kontrastfarger har skapt hoderisting og snurpemunn. Men det er mange grunner til å motstå fristelsen til å bli bunadspolitiets forlengede arm.

I en tid der radikale krefter lader både klær, sminke og hårstiler med strenge identitetskrav og fordømmelse av "kulturell appropriasjon", ligger det en viktig raushet i å løsne på kravet om "riktige røtter til rett bunad", som en del norske nasjonalromantikere har hatt tendens til å dyrke.

Variasjonen over nye mønstre, silkeskjerf og kreative kombinasjoner av elementene i bunader og festdrakter er morsom og forfriskende. Samtidig inviterer den mange flere inn i den kanskje norskeste feiringen av dem alle - også dem uten formødre og -fedre i et norsk dalføre, bygd eller by.

De siste års oppblomstring av egensydde drakter, særlig anført av Jenny Skavlan og hennes sykollektiv Fæbrik, demokratiserer en folkekjær kleskultur ytterligere.

Med restestoffer eller omsøm, kjappe instruksjonsvideoer og ikke minst smittende begeistring, har de gjort den elskede, men eksklusive bunadsdrømmen oppnåelig for alle som vil.

Som sygründerne fortalte HA tidligere i vår, viser bildene folk sender av festdraktene sine til Fæbriks nettsider at de ofte er sammensatt av stoffer de har arvet eller som betyr noe spesielt for dem.

Når fans omtaler festdrakten sin som en "minnedrakt", vitner det om en ny måte å knytte sterke følelser og stolthet til finstasen.

Nettopp det bunaden sprang ut fra.

Hamarregionen er også i ferd med å bli en hotspot for gjenbruksglede og kreativitet. I september fyller pallebord fra the Gathering Vikingskipet for første gang med 1.250 symaskiner.

Billetter til håndarbeidseventet Fæbrikstad går unna, og selv Vy-tog til Hamar skal "sys om" til å bli "sytog". I fjor trakk Stitsjorama tusen strikkere til kulturhuset, og Siri Anne Ystad-Deglum venter et like stort publikum i oktober.

Bunader og folkedrakter har alltid gjort Hedmarkens 17. mai-fester særegne og sprudlende.

La oss oppmuntre til at dagen blir enda mer fargesprakende i årene fremover.