DNB blir første storbank til å heve boliglånsrenten. Storbanken hever renten med 0,25 prosentpoeng.

Norges bank hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet 14. desember til 4,5 prosent. Det var dermed ventet at de store norske bankene ville følge etter og sette opp renten.

– Med bakgrunn i Norges Banks beslutning om å heve styringsrenten, har DNB besluttet å øke renten på alle sparekontoer med 0,25 prosentpoeng eller mer.

Renten på boliglån vil øke med inntil 0,25 prosentpoeng, sier Ingjerd Blekeli Spiten, leder for personmarked i DNB i en børsmelding.

Nordea øker også rentene på lån og innskudd etter Norges Banks økning av styringsrenten i desember. Banken er den andre etter DNB som gjør dette.

– Med bakgrunn i Norges Banks beslutning har vi valgt å øke rentene, sier Randi Marjamaa, leder for personmarked i Nordea, i en pressemelding tirsdag.

Rentesatsene på boliglån og sparekontoer økes med inntil 0,25 prosentpoeng. Nye rentesatser for eksisterende lån og innskudd vil gjelde fra 21. februar 2024.

Etter denne økningen blir Nordeas laveste boliglånsrente 5,44 prosent.

– Alle kunder som får renteendring, vil få informasjon i nett- og mobilbanken eller motta brev i posten, står det i pressemeldingen.

Verre nå en på 80-tallet

De nye rentesatsene gjelder fra 20. februar 2024 for eksisterende lån og innskudd. Alle kunder som får renteendring, vil få informasjon i nettbanken eller motta brev i posten, skriver banken videre.

Vi bruker en større andel av inntekten vår på å betale rente nå enn vi gjorde under bankkrisen på slutten av 1980-tallet, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre.

– 2023 var året da prisene på alt vi har bruk for, fortsatte å stige. Det gjorde også styringsrenta. For en familie med lån på 3 millioner kroner utgjør høyere rente økte utgifter på rundt 100.000 kroner årlig, sa statsministeren (Ap) da han innledet sin halvårlige pressekonferanse tirsdag formiddag.

Han konkluderte med at rentebelastningen folk opplever nå – det de må ut med etter skatt for å dekke renteutgiftene – er større enn låntakerne opplevde under bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Også selv om de fleste av oss klarer å håndtere de økte utgiftene, opplever alle at de får mindre for pengene nå, poengterte han.

Har en plan

– At folk har fått dårligere råd er en av de største utfordringene i Norge i dag, sa han.

– Vår plan er å få prisstigningen ned, slik at Norges Bank igjen kan sette renta ned, og å få enda flere ut i faste heltidsjobber. Å hjelpe folk på med hverdagsøkonomien på rentetoppen er spesielt krevende, fordi det er nå det er mest kritisk. Det er på dette punktet det er mest vondt, mest vanskelig og mest krevende, sa han.

Les også

Populære fond skyter til værs: 300.000 nordmenn håver inn på sjokkvekst