Frem til 2030 - skal Norge bidra til at det blir 55 prosent lavere klimautslipp. Dersom målet er mindre utslipp, samt få flere til å reise kollektivt, anses løsningen med flere kryssingsspor å være både dyrt, svært energikrevende, og lite fremtidsrettet.

Hvem godtar å bygge nye veier i dag – med møteplasser – for at biler skal kunne møte hverandre, slik man gjorde det på 1800-tallet?

Medier fremstiller det som en «seier» - som det grunn til å «feire» - når det i Nasjonal transportplan (NTP), i 2024, foreslås å anlegge flere møteplasser for tog. I et jernbaneperspektiv anses det som en hodeløs politikk.

En artikkel i Dagens Næringsliv, den 12.07.2023, kom det frem følgende overskrift - «Elbilpolitikken strider mot nullvekstmålet».

Elbil-satsingen - med billig batterilading hjemme - har generelt medført at det er blitt mer bilkjøring, og at den totale kjørelengden øker. Med det blir det mer utslipp og slitasje på veiene – og færre som reiser kollektivt - og dermed mindre økonomi til å opprettholde rutetilbudene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) skrev (2020), at selv om vi klarer å få 140 millioner el-biler produsert innen 2030, vil det anslagsvis redusere de globale utslippene med bare rundt 0,4 %. Det indikerer at klimaeffekten av elbiler er betydelig overdrevet.

Jo bedre veier, viser all statistikk at biltrafikken øker. I møte med ny E6 på strekningen Lillehammer – Hamar, med hastigheter opp mot 110 km/t, skal togene i stedet få flere tidkrevende kryssingsstopp, og fortsatt hastigheter ned mot 65 km/t.

Det oppleves som en bevisst og ønsket politikk med å få mer trafikk over fra bane til bil.

Et lokomotiv, og en lokomotivfører - i godstog – erstatter i dag 30 lastebiler/ 30 lastebilsjåfører, 85 % av alle tog som kjøres i Norge fremføres med elektrisk drift – og veldig lave verdier hva angår utslipp.

Lastekapasiteten og lønnsomheten med togtransport, begrenses av korte kryssingsspor - over hele landet. Dagens kryssingsspor er i stor grad tilpasset damplokomotivenes tid og damplokomotivenes trekkraftkapasitet.

Godstrafikk på tog sparer Norge for utslipp av 175.000 tonn CO2 pr år. Det tilsvarer 70 000 fossildrevne biler. En klimakvote kostet i snitt 88 euro i 2022.

Det vil si at bruk av fossile lastebiler omregnet fordyrer transportene med rundt 15 400 000 euro – dvs. mer enn 154 000 000 kroner pr år kontra om transporter skjer med tog.

Togene er veldig tunge – og bruker enormt med energi ved oppstart. Derfor er bruk av kryssingsspor, og mange unødige stopp veldig energikrevende og kostbart (spesielt godstog).

Stålhjul mot stålskinner har nesten ingen motstand (tog i drift bruker nesten ikke energi) – og er en av årsakene til at man trenger lange bremseavstander for å kunne stoppe et tog.

Lokomotiver i drift produserer strøm – noen ganger mer enn det forbruker. Slik at overskuddstrøm tilbakeføres til transformatorer via skinnegangen. Dermed er det miljøvennlig.

Er det fortsatt noen som ser flere kryssingsspor i NTP som en «seier» for klima og miljø?