Vi nærmer oss et lite hyggelig jubileum. Det er snart ett år siden russernes meningsløse invasjon av Ukraina startet, og med det et blodbad Europa ikke har sett maken til på veldig, veldig lenge.

Minst 42.000 anslås drept, minst 54.000 såret. Rundt 15.000 har status som savnet, og ufattelige 15 millioner mennesker er drevet på flukt.

Tallene er de som brukes av Reuters, slik de var oppdatert og justert per onsdag morgen.

Galskapen og brutaliteten i denne krigen er vanskelig å ta inn for oss, og tallene på skadde og drepte blir ofte ansiktsløs matematikk.

Denne uka fikk vi et unntak. Krigen fikk et ansikt, i form av ambulansesjåfør Sander Sørsveen Trelvik (21). Ambulansesjåføren fra Ringsaker som dro ned for å hjelpe til, ble selv skadet.

Gjennom to kirurgiske inngrep har den unge mannen, som heldigvis fremdeles har livet i behold, fått fjernet 20 splinter fra kroppen.

I Ukraina finnes det nå altså i følge Reuters mer enn 50.000 slike historier.

Kanskje er tallet mye høyere, det vil ikke være overraskende om det finnes mørketall gjemt bak de offisielle.

Bildene av den skadde ambulansesjåføren Sander, er med på å gi denne krigen et sannere, mer komplett ansikt.

Det trenger vi alle å få. Det er lett å bli likegyldig til det som foregår, fordi det i vår konstante jungel av informasjon og inntrykk kan synes uoversiktlig og overveldende å forsøke og ta inn alt dette i dagliglivene våre.

Men denne krigen foregår snart på andre året bare få timers flytur unna vår dør.

Mennesker skades og mennesker dør hver eneste dag i denne meningsløsheten, og på den måten har ikke krig anno 2023 forandret seg stort fra tidligere generasjoners og tiders kriger.

Krig rammer mennesker, mennesker som oss med ansikter og navn og hus og hjem.

Historien om Sander er med på å minne oss på nettopp dette. Hans innsats er til å ta av seg hatten for, han er et forbilde.

Men han er også viktig fordi han er med på å gi oss et mer komplett og sannferdig bilde av de overgrepene som foregår i Ukraina, og som dessverre ikke ser ut til å nå sin ende med det første.

Lite tyder på at den russiske ledelsen har tenkt å finne en menneskelig side.

Elendigheten fortsetter.

I den er ansiktene til hundretusener av helter og ofre gjemt.

Sander Sørsveen Trelvik gir begge disse gruppene et ansikt.