Da du kom til valglokalet på valgdagen, gikk du også innom for å stemme ved kirkevalget? Eller gjorde du som svært mange andre, og gikk forbi?

Kirken har nå offentliggjort tallene for årets kirkevalg. De må være dyster lesning.

For første gang var mulig å forhåndsstemme digitalt. Til tross for det, gikk bare 272.603 personer innom kirkevalglokalene. Det gir en oppslutning på superlave 8,99 prosent.

Til alt overmål er det en nedgang fra kirkevalget i 2019, da oppslutningen i følge Den Norske kirke var på 12,6 prosent.

Kirkevalget kan ikke sies annet enn å representere et demokratisk mageplask for kirken i Norge.

Til tross for at man i år kunne stemme enklere enn noen gang, siden det var innført mulighet for digital valgdeltagelse, ender man altså likevel på å miste valgdeltagelse. Fra et allerede lavt nivå.

Når man sammenholder dette med at årets kirkevalg kostet kirken mer enn 70 millioner kroner, ja da har man et utgangspunkt for samling i bånn.

Deler man 70 millioner kroner ut på 272.603 personer, så kostet hver stemme i kirkevalget over 250 kroner.

Man kan selvsagt velge å bare riste på hodet og gå videre, men alvorligheten i dette ligger i det demokratiske underskuddet denne ekstremt lave valgdeltagelsen medfører.

Det åpner, rent generelt og uten å trekke noen linjer til de som stilte ved årets kirkevalg, for at ytterligheter og ytterliggående synspunkter ved god mobilisering i sin krets, lett kan påvirke utfallet.

I kirken bør klokkene bokstavelig talt ringe nå, og de bør varsle full gjennomgang av kirkevalget.

Om kirkevalget skal være en reelt demokratisk institusjon, er Den Norske kirke helt nødt til å løfte det opp fra noe som angår noen svært få, helt spesielt interesserte, til å nå et bredere publikum og dermed et bredere grunnlag av befolkningren.

Det er neppe realistisk å se for seg at like mange kommer til å stemme der som ved det øvrige valget.

Om ikke annet så av hensyn til at 70 millioner kirkekroner brukt på å avvikle dette smale demokratiet er svært mye penger, må kirkevalget tas tak i og løftes.

Er du medlem i Den norske kirke, har folkeregistrert adresse i et sokn og er 15 år eller eldre i valgåret har du stemmerett i kirkevalget.

Men nesten ingen gjør det.