Et reisebrev fra Zambia: Derfor gir Birgitte (32) fra Hamar håp i slummen

For veldig mange som er født inn i fattigdom i Kalingalinga, Lusaka i Zambia – heter denne muligheten i dag Birgitte Follestad Vold (32) fra Hamar – og hennes organisasjon Youth Life Zambia.

Vel, Gud overgår nok Birgitte når det gjelder det med håp for majoriteten av folket i de fleste deler av Zambia.

Så ærlige må vi nok være.

Men for oss som har et relativt forhold til Gud, så er det nok mer realisme for framtida gjennom Birgitte og Youth Life.

Om ikke 33 varmegrader er nok for oss stivfrosne nordmenn på tur, så er i hvert fall det store smilet til Michael Nkhosi (35) mer enn nok.

Birgittes lokale medgründer er ivrig på vårt besøk. Til å vise oss, til å planlegge og til å skape nye vyer for framtida – sammen.

Birgitte var 14 år første gang hun fikk være med hamarsingen Arve Solhaug og Biskop Rose Marie Køhn hit ned med organisasjonen EduSport.

EduSport gir zambisk ungdom utdannelse og muligheter gjennom Idretten, og har fostret sågar fotballstjerner i Zambia som i Europa.

Birgitte var alltid veldig omsorgsfull helt fra barnsbein av. Etter turen til Zambia som 14-åring, husker jeg hun spurte meg når hun kom hjem om hvordan barn i Afrika kan vise så mye glede, når de ikke har noen verdens ting – ikke engang en mor eller far? Fra barnehagen fikk hun avskjedsbrev som beskrev hennes godhet og snillhet, og at hun alltid fant løsninger når noe ble vanskelig for seg eller andre. Dette har nok ligget i hennes personlighet hele veien. Og hun brenner virkelig for Youth Life. Vi er selvfølgelig veldig stolte av henne

Beate Follestad og Andre Vold

Gnisten tennes

Etter turen som 14-åring begynte Birgitte allerede da å se muligheter utover EduSport. Hun fikk en visjon om at disse mulighetene burde favne om flere unge enn bare gjennom idretten.

Det tok 9 år og mange kreative samtaler med Michael Nkhosi – som hun møtte på den første turen og som hun raskt skjønte kunne bli en ressurs for hennes planer – før Youth Life endelig kom ut av støpeskjeen.

Merkedagen kom i 2023, da Youth Life endelig også fikk sitt eget senter midt i Kalingalinga – i hjertet av der utfordringene er som størst.

Selv har jeg reist til Afrika gjentatte ganger hvert år siste 13 år i forbindelse med safari-virksomhet, og min og Birgittes felles fascinasjon for Afrika brakte oss til slutt sammen over en kaffe på Gravdahl på Hamar.

Nye kreative tanker for å bringe Birgittes prosjektet noen hakk videre ble grunnlagt, og sommeren 2023 dro jeg sammen med familien og Birgitte på en «oppdagelsesferd» og ferie til Zambia og Youth Life.

Da ble man jo på en måte litt solgt.

Vi har på kort stund fått pusset opp hele Youth Life Center ved hjelp av hamarsingenes velvillige donasjoner via spleis, og vi har mettet mange hundre fattige barn, unge og hjemløse med mat i en krevende juletid. Ikke minst har Youth Life finansiert opp 10 fulle studieplasser i den første av to kontingenter med yrkesutdanning for 2024 – ved hjelp av velvillige Hamar-firmaer innenfor de forskjellige yrkesretningene.

Det har gitt uante ringvirkninger og engasjementet er stort.

Disse områdene her i Lusaka henger etter i det aller meste. En ting er fattigdommen og mangel på ressurser, mat, arbeid og gode nok boforhold for alle. En annen langt alvorligere ting, hvis man kan si det sånn, er alt som følger med livssituasjonen og ikke minst mangel på utdanning og begrep om hva som foregår i verden ellers. Vi snakker om undertrykkelse, familievold, overgrep, skam-reaksjoner rundt for tidlig graviditet og kjønnsbasert vold – som noen få eksempler. Youth Life Center skal også fungere som et «safe heaven» for de unge, hvor man kan komme å bare være seg selv. Få utfolde seg, få være ungdom sammen, få hjelp råd og trøst. Få en kompasskurs, en mulighet og nye visjoner for livet sitt. Det er disse ungdommene som er Zambias framtid, og da må vi begynne her. Jeg ser hvordan det fungerer og er utrolig stolt av hva vi har fått til her sammen. Vi er prisgitt frivillige sjeler som selv er resultat og rollemodeller gjennom Youth Life, og det gir håp for framtida. For oss - og for ungdommene.

Birgitte Follestad Vold, grunnlegger «Youth Life»

En overveldende opplevelse

Oliver Weber, for mange kjent som den blide kokken fra Østerrike på Smakfull Catering med tilhold på Søndre Elton, ville være med oss ned.

Sammen med Gilberg Engros i Brumunddal har de tatt ansvaret for to studenter som nå er i gang med full kokkeutdannelse.

På denne turen var Oliver også gjestelærer på kokkelinjen på Lusaka Youth Resource Centre, hvor hans studenter også er elever.

Jeg tror vi alle innerst inne har et ønske om å være til hjelp, bety noe ekstra for noen. Følelsen av å kunne se studentene i øynene og få deres sterke historier fortalt direkte fra de selv, er overveldende. Og så er det en tilfredsstillelse større enn det meste å se hvordan denne muligheten «booster» livsgnisten. En fantastisk opplevelse rett og slett, og jeg er veldig glad for å få være med på dette

Oliver Weber, Smakfull Catering

Verdien

En yrkesutdanning varer 12 måneder og koster 5.000 kroner. Da får man utdannelse, en praksisplass og store muligheter for en jobb på kjøpet.

Når en person i familien kan bringe penger inn betyr det mat på bordet, grunnskoleutdannelse for yngre søsken, og muligheter man ellers bare ikke engang drømte om.

For å sette dette i perspektiv så vil folk i arbeid i denne delen av Lusaka kanskje tjene 1.000 til 1,500 kroner per måned, og dermed koster et studie over tre månedslønninger. Sammenlignet med Norge så koster da et semester et sted mellom 75.000 og 125.000 kroner, så da skjønner man hvor mye disse 5.000 kronene faktisk betyr, og hvor uoppnåelig det blir for de aller fleste som lever fra hånden til munnen.

Predikanten

På senteret er Michael Nkhosi håpet.

Han predikere om dedikasjon, målrettet arbeid, selvrealisering og mot. Tørre å stå fram og ta sin plass. Til slutt vil mirakler skje. Han er sterk i troen, og kunne nok bare med seg selv bidratt litt på besøksstatistikken i Den norske kirke med sitt brennende engasjement og overbevisende fremtoning.

En stor ressurs, og det er ikke rart ungdommen får troen. Selv den undertegnede skapateisten måtte kikke litt opp mot himmelen til tider.

Og eksemplene begynner å bli mange. Gjennom et mentorprogram må ungdommene møte flere ganger i uken for å vise engasjement. Du må vise at du vil, at du vil forandre deg – engasjere deg for å vise at du er verdig at noen faktisk en dag gir deg en utdannelse. Få opp øynene og bli bevisst på situasjonen rundt deg, slik at du også blir et bedre medmenneske med riktige medmenneskelige verdier.

Du må møte på forelesninger om livsutfordringer, om bekjempelse av spredning av hiv og aids, om familiære voldsutfordringer og vold i nær relasjon. Om overgrep, graviditet i ung alder, kjønnsbasert vold og om behandling av kvinner som likeverdige.

De noterer flittig, de knytter sterke og rørende bånd sammen som ungdommer, og sammen skaper de også sterke og felles budskap gjennom historiene sine, poesi, musikk og teater, drama og dans.

Arenaen

En gang i måneden er det fremføring og opptredener for alle som vil – og for alle som vil komme og se.

Og vet du hva? Det er imponerende opptredener. Gripende, rørende, og gledelig rørende og fullstendig ikke-bedømmende. Alle er gode nok, og veldig mange her hadde kanskje slått igjennom – om de fikk den rette sjansen.

De tøffeste gutta kommer inn porten med fake gull og glitter og mørke solbriller. Det er image. De mest sårbare jentene kommer tuslende fra kriker og kroker, stille – beskjedne.

Så kommer de erfarne, moderatorene – de som setter agendaen. De som skaper stemning, de som sørger for at alle blir likeverdige, de som balanserer utgangspunktene.

Så faller maskene og imaget, og kreativiteten får fritt spillerom her inne i den kreative oasen som Youth Life har blitt. Poeter, musikere, skuespillere, sangere og dansere. Dette er deres felles gnist. De backer hverandre, klapper og heier. Fellesnevneren er at kreativiteten bygger på alles livserfaringer, og det er grunnlag nok – for å si det mildt. Sterke historier blir gode tekster og fremføres lyrisk eller gjerne gjennom dans mens andre tar seg av formidlingen av tekst.

Det er sterke saker alt sammen.

Endelig din tur

Så en dag får du den muligheten. Michael kaller deg inn på kontoret, du får beskjed om at nettopp nå – nettopp nå er det din tur. Din vilje og ditt engasjement for å endre livet ditt høster nå livsendrende frukter. Det er din tur til å gå på skole. Du har fått en sponsor – antakelig norsk og antakelig fra Hamarregionen. Nå får du utdannelse, nå får du sjansen, nå starter reisen framover mot lyset. Nå kan du møte hverdagen som eneforsørger til de 3 av de 4 søsknene dine mellom 5 og 12 som fortsatt lever etter at både mor og far har gått bort, drukket seg i hjel, dødd av sykdom ingen hadde råd til å behandle – eller blitt drept.

Historiene er sanne, de er svært tøffe og vi har grått litt sammen alle mann i intervjuer vi har gjort med de sterke ungdommene på denne turen. Det er liksom ikke til å tro.

Men så ser de lyset, en framtid – og det er så innmari godt å få kunne være med på.

Da gråter vi enda mer.

Jeg ble gravid på ungdomsskolen, ble kastet ut hjemme av min far når jeg var fem måneder på veg, og både hans – og min – skam har gjort at jeg har tenkt helt andre tanker enn på en framtid. Jeg må være så ærlig. Min far jobber ikke, og min mor døde i fjor, og jeg sto igjen med et lite barn – uten støtte eller nettverk. Så ble jeg invitert med på Youth Life av en venn som går her, og fra den dagen jeg møtte Michael, Sylvia, Zen og alle de andre fantastiske menneskene her, fikk jeg troen og livet tilbake. Når mamma døde utviklet jeg også et avhengighetsforhold til alkohol og cannabis, og livet pekte i totalt feil retning for meg. Nå har Oliver (Weber) og Youth Life gitt meg en utrolig sjanse og nå skal jeg bli kokk. Youth Life har gitt meg troen, hjelp med avhengigheten og en retning framover. Jeg har fått noen gode redskaper i redskapsboksen fra Youth Life til å mestre det og jeg skal definitivt ta vare på denne fantastiske muligheten jeg har fått. Og jeg kommer alltid til å være en del av Youth Life. Det har blitt familien min

Belinas (22)

Zambias framtid

Youth Life Zambia er 9 år i år, og har snart 120 ferdigutdannet rørleggere, elektrikere, skreddere, kosmetologer, frisører, resepsjonist, it-konsulenter, kokker, bilmekanikere med mer. på samvittigheten.

Organisasjonen teller fast 3–4 daglig tilstedeværende helt frivillige voksne, assistert av kanskje 15 eldre unge som også møter daglig opp og tar sin rolle og plass for å hjelpe til – gratis.

De har ikke noe mer enn de andre de heller, men de er alle produkter av Youth Life. De er bevisene på at ting endrer seg, de er håp og de er rollemodeller.

Youth Life samarbeider konkret med to yrkesskoler i Lusaka. Skoler som også er tuftet på å gi alle som har falt ut av skolen, alle som ikke hadde råd lenger, som ikke kan lese og skrive eller kanskje måtte slutte av for tidlig graviditet eller misbruk av narkotika – en utdannelse.

Grunnene er mange, men fellesnevneren er at de fleste er «dropouts» uten ressurser til å komme tilbake.

Det er overveldende mange unge som står utenfor utdannelsessystemet i Zambia, og dette har blitt høyprioritet hos styresmaktene. Det er framtida de ser på, og det må tas tak der behovet er størst. Og det er nettopp hos ungdom uten utdannelse. Man må begynne der skal fattigdommen bekjempes, og forutsetningen for Zambias framtid endres.

Her har faktisk Birgitte fra Hamar og Youth Life vært pionérer.

En av dagene er vi på senteret på en slags markering med alle studentene, med sterk underholdning og mange oppmuntrende ord fra Michael. Han taler som en bevandret livs-coach. Han toucher alle de viktige temaene og han rettleder, konkluderer og binder alt sammen i noe alle relaterer seg til.

Alt handler i bunn og grunn om deg selv – hvis du får noen «verktøy».

I dag er også Miyanda Kwambawa til stede. Hun er representant for den Irske Ambassaden i Zambia, og kommer med privatsjåfør og flott antrekk. Hun noterer villig vekk alt Michael foreleser om, og nikker anerkjennende. Dette er musikk i hennes ører.

Den Irske ambassaden er en stor og betydningsfull velgjører i Zambia hva tiltak for barn og unge angår. De er levende opptatt av å bidra til Zambias framtid gjennom ungdommen.

Dette er harmoni i ørene, og nå har de endelig vendt oppmerksomheten mot Youth Life.

Dette er stort, en liten merkedag for Michael og Birgitte.

Under omvisningen etterpå snakkes det høyt og tydelig fra representanten om at grunnlaget må sikres, at Youth Life må få kjøpt stedet de i dag leier. Dette er viktig. Kanskje kan det komme noen nye muligheter gjennom ambassaden. Vi enser noe spennende dager framover. Kan noen nye dører åpnes? Vi blir håpefulle, og gleder oss til at Michael plukker opp tråden når vi er tilbake i Norge.

Tenk å få lov til å hjelpe til på denne måten! Det er helt fantastisk det Birgitte gjør der nede og jeg er så stolt over at vi får hjelpe til med denne gang å faktisk fullt utdanne to nye frisører. Vi har engasjert alle hos oss, og vi har knyttet bånd og vi følger med. Espen Bjørkheim fikk med seg omtrent en halv frisørsalong ned til jentene våre, og vi har fått så rørende takke-videoer og meldinger fra dem. Jeg får helt klump i halsen. Så utrolig givende - og det koster oss samtidig så utrolig lite

Trine Nygård, ZicZac Frisører, Ridabu

Nye spor

Etter et døgn på en Lodge i nærheten for å pleie inntrykk, et besøk hos damelaget til Red Lions med nye drakter fra HamKam og kontrastfulle besøk i slum og luksus kjøpesentre, så ble det til slutt fest.

En markering av reåpningen av et oppusset Youth Life som Hamar har finansiert. Et stadig større Hamar som heier på Birgitte – og alle oss som hjelper til på alle mulige måter.

Det underholdes igjen, gjestfriheten er stor og til slutt står alle de flotte ungdommene med armene rundt hverandre og synger «We are the world – we are the future»» av full hals. Da sprekker vi …

Arbeidet fortsetter, nye oppgaver og mål er satt, nye studenter skal få muligheten gjennom andreinntak i juli måned, og framtida må bygges videre for Youth Life Zambia.

Det er ikke noen månelanding vi har vært med på, selv om det har satt noen spor som kanskje er mer varige enn de på månen.

Men de berømte ordene fra Neil Armstrong passer nok like godt som en oppsummering av Youth Life og Birgittes arbeid i Lusaka:

«That's one small step for man, one giant leap for mankind».