Tidligere har Nettavisen skrevet om skinkepålegg fullt av vann. Nå viser det seg at også typen kjøtt kan overraske.
Nettavisen kan avsløre at flere av skinkepåleggene består av forskjellige stykker kjøtt fra grisen, og ikke bare fra skinken.
Forbrukerrådet reagerer. De mener praksisen er villedende og at forbrukere kan føle seg lurt.
Ekte kokt skinke
Ordet skinke kommer fra det tyske ordet schinke som betyr lår på norsk. Og Ekte kokt skinke fra Gilde består kun av kjøtt fra grisens lårstykke. Både Coop og
Riktignok finnes det også bogskinke. Og som dette navnet antyder: Her kan kjøttet komme fra grisens bog, det vil si kjøtt fra siden av framkroppen. Nettavisen har sjekket priser og innhold på hele 39 skinkepålegg hos Kiwi, Extra og Rema 1000.
Kun en av disse hadde navnet Bogskinke.
Alle de andre het skinke, pepperskinke, ekte skinke, famileskinke og lignende. Men ingen av disse hadde ordet "bog" i navnet.
De hadde heller ikke ordet "bog" i beskrivelsen på pakke. I beskrivelsen ble det for eksempel opplyst renskåret svinekjøtt og renskåret norsk svinekjøtt.
Bog- og ryggkjøtt
Likevel viser det seg at flere av skinkepåleggene inneholder kjøtt fra flere steder på grisen.
Gilde-eier Nortura opplyser til Nettavisen at det gjelder to av deres skinkepålegg, nemlig Tynnskåret favorittskinke og Familieskinke.
– For eksempel Familieskinke kan inneholde andre stykningsdeler, som bog og rygg, men også en andel fra skinka på grisen, skriver kommunikasjonsrådgiver Thomas Sissener Bonafede i en epost. Han legger til:
– Dette angis i ingredienslisten som renskåret svinekjøtt. Internt har vi krav om minimum 50 prosent råstoff fra skinka i disse variantene, skriver han.
Hos Skinkepålegget vårt kan bestå av kjøtt fra både bog og skinken på grisen, som begge egner seg godt til pålegg.
Også i Familieskinken fra Nordfjord er det ulike typer kjøtt. Det samme gjelder deres Frokostskinke.
– Skinkepålegget vårt kan bestå av kjøtt fra både bog og skinken på grisen, som begge egner seg godt til pålegg, skriver kvalitetssjef i Nordfjord, Randi Støyva.
Hvis det står «renskåret skinke fra gris» er innholdet kjøtt fra skinken, opplyser hun. Ellers kan skinka altså være litt skinke og litt annet.
Enorme prisforskjeller
Skinkepakkene Nettavisen har sjekket varierer mye i pris. Laveste kilopris er drøyt 130 kroner og dyreste på snaue fem hundre kroner.
Det viser seg at også noen av de dyreste består av litt forskjellig kjøtt.
Kolonihagen har tre skinkevarianter der bare en faktisk kun inneholder skinke.
Kolonihagens Kokt skinke og Pepperskinke består både av bog og skinkekjøtt, får Nettavisen opplyst. Disse har en kilopris på henholdsvis 399,00 og 443,33.
– Våre tre skinker er blant våre mest solgte produkter, noe som forteller oss at forbruker setter pris på kombinasjonen mellom smak, kvalitet, den strengeste standarden hva gjelder dyrevelferd i Norge og at skinkene er uten nitritt, skriver innovasjonsdirektør i Kolonihagen, Arnt Ove Dalebø.
Han begrunner ellers ikke hvorfor det er mer enn bare skinkekjøtt i skinka, eller hvorfor det ikke står mer om dette på pakken.
– Vi i Kolonihagen ønsker å være transparente og følger derfor standard praksis når det kommer til varedeklarasjon, og de som vil lese mer om produktene kan gå inn på nettsidene deres, skriver han.
Verdt å merke seg er at First price-skinke kun har skinkekjøtt. Det samme gjelder Coops billigprodukt Xtra. Rema 1000 sin billigvariant Prima har også i seg bogkjøtt.
– Føle seg lurt
I forskriften for kjøttvarer og kjøttprodukter går det fram at kokt skinke kan bestå av både lårstykker og av bog. Det er altså lov å kalle skinke for skinke selv om kjøttet er fra andre deler av dyret.
Forbrukerrådet mener likevel det kan være villedende, og etterlyser bedre informasjon og merking.
– Forbrukere vil lese «skinke» som at det kommer fra et kjøttstykke med visse kvaliteter, sier hun, sier Aysha Grönberg, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Forbrukerrådet.
– Skinke er magert kjøtt og ansees å være et sunt pålegg. Dersom pålegget inneholder andre deler av dyret kan de ha konsekvenser for tekstur, smak og næringsinnhold, sier hun.
Faren er at kundene får et mindre sunt produkt enn de tror de har kjøpt, mener hun.
– Hvis man tror at man spiser et magert kjøttprodukt, som så viser seg å ikke være det, vil en forbruker kunne føle seg lurt, sier hun.
– Villedende
Grönberg etterlyser ærlighet i merkingen.
– Dersom det er satt sammen av biter med kjøtt fra andre steder på dyret, vil det være villedende å kalle det «skinke», sier hun.
– Når det er sagt, så er det ikke noe galt i å bruke mest mulig av dyret når det først er slaktet, men da må også forbrukeren få hensiktsmessig informasjon om innholdet.
Hun har en klar beskjed til bransjen.
– Vi oppfordrer produsentene til å gi så ærlig og god informasjon som mulig, for eksempel ved at det nært produktets betegnelse står tydelig hva produktet faktisk inneholder, sier hun.
– Ikke samme krav
Produsentene framholder at de følger regler for merking. Gilde-eier Nortura viser til forskriften som er endret.
– Skinke og andre tradisjonelle produkter var tidligere beskyttet og hadde regler for hva de kunne inneholde og hvordan de kunne produseres, sier kommunikasjonsrådgiver Thomas Sissener Bonafede.
– Denne forskriften er fjernet for ganske mange år siden, og det stilles derfor ikke lenger de samme kravene til innhold og produksjonsmetode, sier han.