– Folk har et fjernere forhold til landbruket enn tidligere, fordi vi blir færre og færre bønder i landet (...). Noen mener at vi alltid klager og etterlyser tilskudd, uten å kjenne til realiteten.

Hjertesukket kommer fra Nora Sandberg fra Furnes til HA. Nesten 7.000 følger henne på sosiale medier, og på NRKs Helgemorgen fortalte hun om meldinger hun mottar fra fremmede, som at «jeg håper du fryser i hjel og dør».

Les også

Plutselig tikket meldingen inn til Nora: «Jeg håper du fryser i hjel og dør»

Sandberg vant Innlandets Matpris 2021 for den ærlige, morsomme og engasjerende måten hun deler sin hverdag som melkebonde på, ifølge Nationen. Hun er også én av 50 kvinner under 35 år som avisa presenterte på kvinnedagen 8. mars. De har samlet et utvalg av gir dem håp for og tro på at landbruket vil få bærekraftige rammevilkår også i åra framover. Kvinnene på lista har utmerket seg gjennom engasjement, driv og kompetanse. De er ikke nødvendigvis bosatt på gårder og bruk, men på tvers av distrikter, på vidda og i byene.

Det illustrerer på en god måte hvor altomfattende vår nasjonale beredskap er – langt inn i dagliglivet vårt. For det krever noe av oss alle sammen, hvis det skal være mulig å drive matproduksjon her i landet i en enda større skala enn i dag, slik den rødgrønne regjeringen har lagt opp til gjennom rause jordbruksoppgjør de siste åra.

Men tildelingene provoserer, idet krybben føles mer skrinn for mange flere enn bøndene. Pedagogiske og forhandlingsrettede sammenligninger av bøndenes inntektsutvikling med lønnsveksten i samfunnet for øvrig har ikke gått helt hjem. Det er vanskelig å oversette helårs gårdsdrift til månedslønner, slik som ansatte ellers måler verdien av sin arbeidskraft i. Et bruk man har arvet eller står i ferd med å overføre til en ny generasjon, lar seg heller ikke enkelt sammenligne med en familieeid bedrift eller fabrikk. Det er få andre driftsselskaper som er like arbeidsintensive som et bruk med husdyr, fôr- og grønnsaksdyrking.

Et yngre og mer radikalt lederskap i bondeorganisasjonene har langt på veg lyktes med å avdekke ytterlighetene i landbruksnæringa. Samtidig har de hisset på seg andre lavtlønnede grupper som ikke nødvendigvis forstår hvor tilskudd og garantiordninger slutter, og det som nå skal forstås som bondens «lønn» starter.

Melkeprodusenter som Nora har en kombinasjon av kostnader som strekker seg fra lån på bygninger og anlegg til leasing av maskiner og kjøretøy, i tillegg til betaling for egen og avløseres innsats. Det er helt umulig å isolere dette fra de utfordringene økte utgifter har gitt oss alle, men i motsetning til andre produsenter kan ikke bonden selv skru opp utsalgsprisen. Samtidig er det lite som kan settes på pause eller nedskaleres i driften, uten at det får store konsekvenser for framtidsutsiktene.

To melkebønder i uka kaster inn håndkleet for tida, opplyser Landbruksdirektoratet. I 2023 forsvant et norsk gårdsbruk om dagen. Det er det verdt å tenke over for oss som henter det vi lever av, i kjøledisken.