Fått igjen på skatten? Da bør du sjekke dette

(Nettavisen): Det er mange som har hatt god grunn til å være veldig fornøyd med årets skattemelding.

Tall fra Skatteetaten viser nemlig at årets foreløpige skatteoppgjør viser at flertallet har fått en langt hyggeligere beskjed enn i fjor.

De rundt 2,7 millioner som har penger til gode, får i gjennomsnitt 17.200 kroner igjen. Det er en økning på nesten 12 prosent fra i fjor, da beløpet 15.400 kroner.

Men når går skattedirektøren ut og advarer mot å tro at det du nå har fått faktisk er fasiten.

To endringer har vært viktig for utfallet

En viktig årsak til at mange har fått mer igjen, er at rentenivået har økt betydelig raskere enn de fleste trodde. Dermed har mange fått betydelig større rentefradrag enn de hadde sett for seg.

Selv om verdien av rentefradraget er , får det veldig stor betydning når rentenivået er så høyt som nå.

Verdien av rentefradrag på et lån på 3 millioner kroner, er som følger:

Samtidig viser tall fra Skatteetaten at også flere har fått baksmell. Det er en «kalddusj» som kan stamme fra rentefradraget nå automatisk fordeles likt mellom de som har lån sammen.

Tallet du har fått, er ikke fasiten

Men realiteten er at mange har rett på mye mer penger igjen fra Skatteetaten.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark går nå ut med en klar oppfordring til å ikke bare se på penger tilbake på skatten som gode nyheter.

- Det er helt naturlig at interessen for tallene er så sterk, men min oppfordring er å være minst like interessert i selve skattemeldingen og det som ligger til grunn for om du endte i minus eller pluss. Det kan være avgjørende for hvor mye du må betale eller har til gode, sier skattedirektøren.

Selv om skattemeldingen nå er automatisk utfylt, er det både stor risiko for feil i tallene.

Enda viktigere er det at det er en del av fradragene som du selv må fylle ut.

- Skattemeldingen er en foreløpig oversikt over grunnlaget for skatteberegningen. For mange er den nesten ferdig. Mye informasjon er forhåndsutfylt, basert på opplysninger fra arbeidsgiver, banker og andre institusjoner som rapporterer inn tall til Skatteetaten. Men det er du og jeg som må gjøre skattemeldingen helt ferdig. Det innebærer å sjekke de forhåndsutfylte tallene, rette opp eventuelle feil og ikke minst fylle inn opplysninger som er utelatt

Effekten av denne gjennomgangen ser de helt tydelig:

- Skatteetatens tall fra i fjor viser at det kan være lønnsomt for mange å sjekke. Flere fikk penger igjen og færre fikk restskatt etter at skattemeldingen var gjennomgått og levert, sammenlignet med da den ble sendt ut, sier hun.

Fradragene flest går glipp av

Den kjente forbrukerøkonomen Silje Sandmæl mener det særlig er en håndfull fradrag mange går glipp av:

– Når det kommer til foreldrefradraget er det nok mange som hopper over den posten fordi det gjerne står et forhåndsutfylt tall der. Har du barn i barnehagen eller på SFO legges de utgiftene i foreldrefradragsposten, sier hun til Nettavisen.

– Du kan kreve fradrag for inntil 25.000 kroner for det første barnet, deretter et tillegg på 15.000 kroner per barn. Det betyr at hvis du har to barn under 11 år i inntektsåret kan du ha krav på 40 000 kroner i foreldrefradrag. Hvis det står oppført et beløp som er mindre enn 40.000 kroner i foreldrefradragsposten, bør du sjekke om du har flere utgifter som du kan legge til. Du kan trekke fra utgifter du har hatt til barnehage, barnevakt, skolefritidsordning eller kjøring til og fra disse hvis det er omvei til jobb.

En annen gjenganger er reisefradraget – som aldri er forhåndsutfylt:

– Reisefradraget står ikke oppført i skattemeldingen, så det må du føre opp selv. Derfor glipper det for mange. Husk at det er avstanden som teller og antall dager du jobber, ikke transportmiddelet. Bunnfradraget er redusert fra . Det betyr at du nå får reisefradrag hvis avstanden mellom hjem og jobb er minst 37 kilometer tur/retur, mot 65 kilometer tur/retur tidligere. Du må ha minst 230 reisedager mellom hjem og arbeid.

Refinansiering av lån er også en gjenganger:

– Banken rapporterer inn alle renter og andre kostnader som er innbetalt til dem, og som du kan få fradrag for. Termingebyr og etableringsgebyr er også tatt med her. Du trenger derfor ikke å legge det inn selv.

– Men hvis du har hatt andre kostnader knyttet til refinansiering av lån, må du selv legge til beløpet som «Andre kapitalkostnader». Det kan være tinglysningsgebyr, takstmann, rådgivning og andre omkostninger for å oppnå lavere rente og andre omkostninger ved opptak av lån, sier hun.