Er det «feigt» av Romedal Almenning å droppe planene om vindmøller allerede før noen utredning har kommet i gang? Det mener høyrepolitiker Gjertrud Nordal, som i HA slakter styreleder Lars Maagaards konklusjon om at de mangler nødvendig oppslutning for å gå videre.

Stangesokningen Nordal argumenterer for at mer kunnskap bestandig er av det gode, og mener Romedal burde gjort som Stange Almenning og brukt mer tid før de forkastet hele ideen.

Les også

Romedal almenning stopper vindmølleplanene: – Mangler nødvendig oppslutning

Forsvaret for forskningsbaserte fremfor følelsesstyrte argumenter er velkjent, og minner om hvordan høyreregjeringene har begrunnet flytting av iskanten sørover, eller å konsekvensutrede oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det omstridte vedtaket fra før jul om å åpne for gruvedrift på havbunnen var også opprinnelig Høyres politikk. Støre-regjeringen har, til stor protest fra resten av venstresida, gått inn for en trinnvis prosess, der myndighetene i forkant av eventuell utvinning forsikrer at de vil sikre kunnskapsgrunnlaget om hvilke virkninger en slik drift vil ha for miljøet.

Men massive protester kan ikke automatisk sorteres vekk som uopplyst eller idealistisk naivitet. Motstandere av denne type teknologipositiv næringspolitikk viser til at det allerede finnes mengder av kunnskap og rapporter som belyser hvilken skade naturinngrep har. Avvisning av «mer utredning», kan skyldes en mistillit til om motstridende funn vil ha nok tyngde, i møte med profesjonell lobby og grådige utbyggere. Kaviar kommer som kjent vanskelig tilbake inn i tuben.

De to virkelighetssynene som viser seg i Stange-striden, så vi omrisset av da Debatten Hamar i februar tok opp energi som tema. NHOs Ole Erik Almlid framsto der som en radikal fornybarforkjemper, sammenlignet med representantene for SV, Natur og Ungdom og miljøstiftelsen Zero, som alle tre hadde blandet betydelige forbehold inn i sin omfavnelse av vindmøller på land.

Vindkraft har seilt opp som et like mobiliserende – og potensielt splittende – tema som bompenger i sin tid var. Spennet mellom et sterkt økende kraftbehov og press på fornybare energikilder på den ene siden, og å åpne for kontroversielle naturinngrep i det grønne skiftets navn på den andre, er enormt.

For å unngå at diskusjonen havner i grøfta som enten symboldyrkelse eller nyttig idioti, må det legges fram edruelige ambisjoner og dokumenterbare sammenhenger.

Styret i Stange Almenning gjør lurt i å ha en bredest mulig involvering for å navigere videre i dette minefeltet.

Fram mot årsmøtet 5. april lover de å svare ut det de oppfatter som de viktigste innspill som er kommet fram i og rundt informasjonsmøtene, og i en engasjert og følelsesladd debatt i avisspalter og på sosiale medier.

Vi støtter en opplyst og ærlig behandling av lokal innovasjon, som uansett utfall kan ha stor betydning for både Stange og hele regionen vår i framtida.