Dette er en ekstra skatt på kompetanse som gir svekket konkurransefortrinn. Vi trenger flere arbeidsplasser i Norge, og vi skal leve av kompetanse her i Norge.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften har gjort jobbskaping dyrere. Tilgangen på høykompetent arbeidskraft blir derfor enda dårligere.

Regjeringen har ambisjoner om å få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene.

Hurdalsplattformen slår fast at privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv, og at bedriftene skal ha gode, forutsigbare rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.

Når regjeringen i statsbudsjettet for 2023 innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kr som «et situasjonstilpasset tiltak» (nå justert opp til 850 000), påførte det mange bedrifter økte kostnader og usikkerhet. Usikkerheten knytter seg bl.a. til varigheten av «tiltaket».

Det er gledelig at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal fjernes før valget i 2025. Det kan styrke tilliten til stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Det er likevel viktig at inndekningen ikke påfører bedriftene merkostnader på andre skatte- og avgiftsområder. Da er vi er like langt, og det er en risiko for at bedriftene må gjøre grep som verken stimulerer til mer aktivitet eller flere arbeidsplasser.

Bedriftene vil nemlig vite hva Vedums lovnad betyr helt konkret. NHO forventer at den ekstra avgiften er borte fra 1. januar 2025. Mange bedriftene er allerede begynt budsjettarbeidet sitt, og de må vite eksakt hva de skal budsjettere ut fra.

NHO og flere andre organisasjoner har bedt Vista Analyse om å utrede konsekvensene av den ekstra arbeidsgiveravgiften.

De foreløpige resultatene gir en klar pekepinn på konsekvensene for næringslivet: Det private taper i kampen om arbeidskraft opp mot offentlig forvaltning og utlandet.

Dessuten vil arbeidsplasser forsvinner til fordel for bl.a. teknologi. Bedriftene vil også i mindre grad etterspørre arbeidskraft med høy kompetanse.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften har også bidratt til generell usikkerhet om skattesystemet. Det er uheldig for investeringslysten. Stabile og forutsigbare rammevilkår er viktig, og endringer må være faglig begrunnet.

NHO mener at avgiften må fjernes tidligere enn varslet. Det bør signaliseres i RNB2024. Den langsiktige virkningen av den ekstra AGA kan redusert etterspørsel etter høy kompetanse, noe som vil svekke insentivene til å opparbeide seg slik kompetanse. Det er ingen tjent med.

Innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften i 2022 var uventet, mangelfullt utredet og ubegrunnet. De negative virkningene gjør at den bør fjernes snarest.