Hva svarer politikerne når «Hans har kastet hansken», er stort spørsmål i lederartikkel publisert 10. august.

«Hans» er den tredje store flommen «i manns minne», med omtrent like høy vannstand i Mjøsa som flommene i 1967 og i 1995. Det vil sikkert komme flere slike eller større flommer, som følge av den klimautviklingen som nå er på gang!

Les også

Dette må alle utfordres på

Like etter Vesleofsen i 1995 ble det oppnevnt et utvalg, som utarbeidet en offentlig utredning med tittelen Tiltak mot flom. Der er det forslag om tilleggsregulering av Mjøsa, med 1,75 meter ytterligere senkning av vannstanden der om våren, for å få plass til ytterligere 700 mill. kb.m. flomvann i det digre bassenget.

Å grave noe dypere løp for Vorma sørover fra Mjøsa ble vurdert som for risikabelt, så det skulle bygges pumpeverk ved Minnesund.

Med å ta ut 700 mill. kb.m. mer vann til kraftproduksjon vinterstid, ville dette bli lønnsomt bare som kraftutbygging, og gratis som tiltak mot for høye vannstander i Mjøsa og i Øyeren.

Dette forslaget ble avvist av forvaltere hos fylkesmennene i Hedmark og Oppland, som med det prioriterte klassisk naturvern i sine fylker, foran flomsikring av fem byer i fire fylker!

Hovedbegrunnelsen for den beslutningen var at det med slik vintertapping fra Mjøsa ville bli for stor forsinkelse av oppfyllingen av den regulerte sjøen til vanlig sommer-vannstand, i år med liten eller moderat vårflom.

Annet forslag i flomutredningen fra 1996 var veldig lange og altfor dyre tunneler for flomvann: Fra Glomma sør for Rena til Furnesfjorden ved Brumunddal, fra Minnesund nesten til Øyeren, og fra Øyeren til Oslo-fjorden!

Dette var vel ment som alternativ til tilleggsregulering av både Mjøsa og Storsjøen i Rendalen, samt regulering av Storsjøen i Odalen?

Annen og overkommelig mulighet – som ikke er nevnt i utredningen – er en kanal for flomvann; fra Glomma like oppstrøms Funnefossen til Vorma like oppstrøms Svanfossen, der det er reguleringsdam for Mjøsa.

I Glomma oppstrøms Funnefossen er vannstanden såpass mye høyere enn den i Mjøsa, at Glomma-vann vil renne til Mjøsa i slik kanal, og bidra til oppfylling av 700 mill. kb.m. større magasin der, i stedet for å «bidra» til for høy vannstand i Øyeren!

Uværet og flommen «Hans» er såpass dramatisk og negativ erfaring, at tilleggsregulering av Mjøsa nå bør vurderes på nytt, og suppleres med her antydet overføring av (flom)vann fra Glomma, via den «øvre» delen av Vorma til Mjøsa. Med høyere kraft-pris enn etter Vesleofsen, har tilleggsregulering nå blitt mer lønnsom.

Da kan økning av kraftproduksjonen – særlig vinterstid – dekke noe mer av kostnaden med overføring av (flom)vann fra Glomma, så den ikke blir for dyr som tillegg til tilleggsregulering av Mjøsa!