(Nettavisen): Nylig gikk Forbrukerrådet ut og ba om hjelp til å finne selskaper som krevde ulovlig høye fakturagebyrer.

– Disse gebyrene skal vekk. De er ulovlige, og selskaper sikrer seg store ekstrainntekter på å kreve dem inn, sier Forbrukerråd-sjef Inger Lise Blyverket til Nettavisen.

Hun påpeker at navnet på gebyret ikke er så viktig.

– Fakturagebyrer kommer i mange forkledninger. Det kan for eksempel være administrasjons- eller oppslagsgebyrer, påpeker hun.

Termingebyr på lån

Reaksjonen fra Nettavisens lesere var umiddelbart å peke på «termingebyrer» som må betales ved hver låneinnbetaling:

– Sendte forespørsel til tilsynet vedrørende bankenes termingebyr, skriver en.

– Bankene er verst, skriver en annen.

– Har autotrekk på banklånet, gebyr på 75 kroner hver måned, men banken nekter å fjerne det, sier en tredje.

Størrelsen på termingebyrene varierer til dels kraftig, men typisk ligger det mellom 50 og 100 kroner. Dette er langt over det som aksepteres som en faktisk kostnad ved faktura.

Et termingebyr er ikke en tradisjonell månedspris: Det må betales for hvert forfall – enten du betaler hver måned, annenhver måned eller halvår.

Samtidig er termingebyrer noe annet enn et vanlig fakturagebyr: Det gir deg rett på skattefradrag på samme måte som rentekostnader, og regnes inn som en del av den effektive renten på lånet ditt.

Har sendt brev til bankene

Da Nettavisen spør Forbrukerrådet om gebyret er ulovlig, er deres umiddelbare reaksjon at dette følger samme lovgivning, og at enkelte banker allerede har kuttet det ut. I fjor gikk de ut i TV 2 og kritiserte bankene, som de mente tok inn over én milliard kroner på gebyrene.

Nå har Forbrukerrådet sendt brev til bankene med spørsmål rundt dette gebyret. Flere banker bekrefter overfor Nettavisen at de har mottatt brevet.

– Forbrukerrådet vil fortsette arbeidet med å se på ulike betalingsgebyrer. Å se på termingebyrene til bankene er et naturlig steg i våre vurderinger av hvilke gebyrer som er omfattet av bestemmelsene i finansavtaleloven. Nå er vi i dialog med bankene for å lære og forstå hvordan de beregner størrelsen på termingebyrene, sier Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, til Nettavisen.

Han påpeker at loven sier at en ikke kan ta et gebyr som er høyere enn den faktiske kostnaden ved å utstede og eventuelt sende regning.

Uenighet om det er lov

Forbrukerrådets vurdering er ikke noe som landets største banker er enig i:

– Som standard har vi termingebyr på låneterminer. Noen produkter, eventuelt også kunder, kan være unntatt fra denne omkostningen. Termingebyret inngår i beregning av effektiv rente som vi oppgir til kunde på lån. Dette er en omkostning som også andre banker legger på låneterminer, opplyser pressesjef Cathrine Graff i Nordea.

DNB avviser at det er ulovlig:

– DNB tar 65 kroner i terminomkostninger på sine boliglån. Det reflekterer deler av de kostnadene vi har knyttet til drift og forvaltning av boliglån. Vi har kostnader knyttet til at rådgivere er tilgjengelig for kunden på bankkontor og kundesenter. Her kan kunden få rådgivning ved behov, redusere eller forlenge løpetid, få frigitt sikkerhet ved innfrielse, endre termindato og endre trekkonto , sier kommunikasjonssjef Øystein Køvstad Langberg i DNB til Nettavisen.

– Vi er selvsagt behjelpelige for kunden, enten lånet er lite eller stort. Vi mener altså at det er naturlig å ha et kostnadselement som ikke varierer med størrelsen på lånet, sånn som renten naturligvis gjør, sier Køvstad Langberg.

Han sier de er uenige i Forbrukerrådets tolkning av regelverket, og loven som regulerer boliglån og terminomkostninger er ikke den samme som loven som regulerer betalingstjenester og fakturagebyrer.

Forbrukertilsynet: – Ikke knyttet til hvordan en betaler

Underdirektør Tonje H. Drevland i Forbrukertilsynet opplyser til Nettavisen at de i utgangspunktet mener det ikke er ulovlig med et slikt gebyr:

– Så lenge et «termingebyr» ikke er knyttet til måten å betale på eller til utstedelse og sending av regning, gjelder ikke lovens begrensninger for størrelsen på fakturagebyr.

– Så langt Forbrukertilsynet kjenner til, er ikke termingebyrene fra bankene knyttet til hvordan forbruker nedbetaler lånet eller til utstedelse av faktura. Termingebyrene er slik vi forstår det et gebyr forbundet med å ha lånet overhodet, altså en pris for tjenesten.

Hun påpeker at dette blant annet er noe som prises inn i effektiv rente.

– Så langt vi kjenner til, vil det totale termingebyret årlig være det samme, uavhengig av om man betaler månedlig, halvårlig eller med annet intervall. I så fall er det et gebyr knyttet til selve tjenesten, som er priset inn i og skal prises inn i tjenesten fra banken.

– Brukes for å tilsløre den faktiske lånekostnaden

Forbrukerrådet tydelige på at termingebyrene uansett er er en uting:

– Uavhengig av dagens regelverk er termingebyrer en overlevning fra en svunnen tid med manuelt papirarbeid, sier Instefjord i Forbrukerrådet.

– I dag brukes termingebyrene først å fremst som en måte å tilsløre den faktiske lånekostnaden. En annonse for et billån kan lokke med 1,99 prosent i nominell rente med stor skrift og skrikende farger. Den effektive renten og termingebyret kamufleres med liten skrift. Det gjør det vanskeligere for forbrukere å ta opplyste valg, slår han fast.