Hvordan kan man etterforske en straffbar handling uten å foreta et eneste avhør, sikre bevis eller gjøre vurderinger av grunnlaget for en eventuell siktelse? Det er limboen som tidligere statsråd og stortingsrepresentant fra Hedmark Anette Trettebergstuen (Ap) befinner seg i, snart et halvt år etter at habilitetssaken mot henne ble oversendt fra Stortingets kontrollkomité til riksadvokaten.

Et ferskt intervju i en HA-podkast fikk spørsmålet opp i dagslys igjen. For verken Trettebergstuen eller noen andre hadde hørt mer fra Økokrim, som er det særorganet i politiet som forbereder saker for riksadvokaten. 22. september fikk de i oppdrag å vurdere om det skal reises straffesak mot den avgåtte kultur- og likestillingsministeren. Men ingen pressemelding gikk ut da etterforskningen formelt ble satt i gang like etter.

Først da HAs journalist tok kontakt i februar, oppga økokrimsjef Pål K. Lønseth at Trettebergstuen var under etterforskning, og med det ble hun selv underrettet - én time før det gikk ut til HA og resten av Norge.

Folk har hyret John Christian Elden som forsvarer for rarere ting enn dette.

Prinsipielt har han rett når han refser en uforståelig lang og passiv prosess. Den europeiske menneskerettskonvensjonen om fair behandling innen rimelig tid gjelder både for høy og lav i møtet med rettssystemet vårt. "For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov", heter det i kapittel 6.

Mens siktelse medfører rett til å bli underrettet straks, gir status som mistenkt ingen særskilte rettigheter. Likevel er det åpenbart at en offentlig kjent og profilert person vil måtte leve med stort medietrykk inntil man får avklart om det faktisk har skjedd noe straffbart, eller ikke. Som folkevalgt er man i praksis handlingslammet, og reparasjon av tillitsbruddet settes på vent.

Dette er en ekstrabelastning det er forståelig at kun kan lettes gjennom grundig etterforskning.

Da utenriksminister Anniken Huitfeldts inhabilitet etter ektemannen Ola Flems aksjehandler ble kjent 30. august, holdt hun pressekonferanse. Allerede uka etter, den 7. september, gikk Økokrim ut med en krystallklar melding om at de ikke ville åpne etterforskning mot henne. I Sindre Finnes-saken tok samme avklaring halvannen måned: 15. september holdt Solberg sin pressekonferanse om hvor streng hun hadde vært med Sindre - uten at han hadde lyttet - og 3. november uttalte Økokrim at de ikke ville etterforske noen av dem.

Trettebergstuen har innrømmet at det skjedde ureglementerte utnevnelser under hennes ledelse. Hun hevder at hun aldri mente å foreslå verv til venner, men tok ansvar for feilene da hun trakk seg som kultur- og likestillingsminister i juni i fjor.

Hennes fall har vært dypt. Og ingen vinner på at hun blir hengende i uvisshet om hun har brutt loven i tillegg.