Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi politikere skal og må tåle kritikk når det går på sak, men ekkokamrene i sosiale medier kan skremme mange vekk fra politisk engasjement.
Hvis det er hensikten, så er det skadelig for demokratiet. Hvis hensikten er å skape oppslutning om eget standpunkt, så mislykkes man. Alt i alt har ordskiftet og engasjementet vært positivt, og det gjør inntrykk.
I kommunestyremøtet vektla jeg følgende:
Vårt mandat som folkevalgte er gitt oss ved kommunevalget i 2023. Da var denne saken under utredning. Løten AP hadde medlemsmøte den 16 august 2023, der vi gikk inn for en 1+1 modell med 2 nye skoler.
Vedtaket inneholdt også at vi skulle ha et nytt medlemsmøte før denne saken skulle opp til behandling i formannskap og kommunestyre. Vi hadde derfor et nytt medlemsmøte den 8 april.
Det klare vedtaket ble modell 2 med 1+1, men med utredning av rehabilitering vs. nybygg når det gjelder ungdomsskolen. I hele denne prosessen har Løten Arbeiderparti snakket om innhold og kvalitet, og vi er glade for at det har blitt det førende i saken. Kommunevalget var i september.
Mørklagt sky over Løten
Høringsfristene var i oktober. Prosessen har pågått over flere år, med utredninger og høringsuttalelser. Utfordringen med å trekke slike beslutninger i langdrag er at man da vil kunne hevde at vi aldri er oppdaterte.
Utredningene gir et klart bilde på framtidens utfordringer. Dette er også i samsvar med sentrale utredninger, jf. helsekommisjonen. Framtidens utfordring blir ikke mangel på penger, men mangel på hender.
Dette er en realitet vi må ta inn over oss. Saken er utredet godt. Det demografiske store bildet tilsier at vi får færre hender i arbeid. Fødselstallene har begynt å gå ned, og alt peker på det vil fortsette. Det er da grunnleggende å ta hensyn til dette 30–40 år fram i tid.
Søker rektorjobben på skolen hun mister: – Vi skal ta vare på unga og de ansatte i den tida vi har
Løten har brukt mye ressurser på skole de senere årene. Effekten har ikke vært i samsvar med ressursene. Da er det vårt ansvar å ta viktige grep. Oppvekstsektorens oppgave er å sørge for god læring for våre barn og unge. Slik at de klarer seg godt videre i livet.
Vi må også legge forholdene til rette slik at vi sikrer tilstrekkelig rekruttering av ansatte og ledere.
Vi må videre sikre pedagogiske opplæring overfor elevene, sosialt, individuelt og faglig. Dette vil si læringsmuligheter og varierte undervisningsformer.
Nå er det avgjort: – De snakker litt imot seg selv
Modellen må også sørge for at den virker utviklende for de ansattes fagmiljøer, arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter
Elevene tilførte ett viktig punkt, som veier tungt i min begrunnelse:
Tilstedeværelse av helsesøster og annen fagkompetanse på skolen». En høringsuttalelse fra helse- og familietjenesten peker på ved å ha større enheter, kan det utvikles et bedre tjenestetilbud gjennom større tilstedeværelse, større fagmiljø, og mindre bruk av reisetid mellom tjenestene.
Gjennomføringsevnen i videregående skole for elever fra Løten, er blant de dårligste i Innlandet. Dette er en kilde til utenforskap.
Økonomirapporteringen gjennom 2023 har vist at kommunen har en underliggende ubalanse i driften på virksomhetene i størrelsesorden 40 millioner.
Presset på kommunesektorens økonomi er økende. Det gjelder også Løten kommune. Regnskapsresultatet for 2023 ble, til tross for stor ubalanse i driften, positivt med 22,5 millioner.
En rekke forhold av engangskarakter bidrar til det positive resultatet bl.a. merinntekter fra skatt og rammetilskudd og integreringstilskudd. I tillegg til utbytte fra eierskap innen kraft og energi.
Grunnskolene og barnehagene i Kommune-Norge kjenner også på økende rekrutteringsutfordringer, om enn ikke så tydelige som innen helse og omsorg.
Rundt én av tre kommuner opplever det som ganske eller meget utfordrende å rekruttere lærere opp til og med 10. trinn, og rundt fire av ti kommuner melder om det samme når det gjelder rekruttering av barnehagelærere.
Nå er ikke Løten og Hamarregionen i denne situasjonen pr. i dag, men rekrutteringsutfordringene må forventes å øke i årene som kommer.
I 2014 ble prinsippet om barnas beste tatt inn i grunnloven § 104. Barnets beste i § 104 om krav på respekt for menneskeverd og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser om barn. I ny opplæringslov som trer i kraft 1. august 2024 er blir prinsippet tatt inn i egen paragraf, §10-1. «Det beste for eleven».
Det beste for eleven handler om best mulig læringsmiljø for barn og unge. De skal ha et godt grunnlag for å klare seg senere i livet. Det er oppvekstsektorens oppgave. Andre oppgaver eller andre hensyn må vi bruke andre tiltak og virkemidler for å utvikle.
Mine totale avveininger og vurderinger gjør at jeg konkluderer med at modell 2 vil være beste modell for framtidas skole i Løten. Med en utredning om rehabilitering vs. nybygg av en ny skole for 8–10 trinn.
Selv om det er utfordrende for mange, så håper jeg at vi kan samle oss om en framtidig Løtenskole, for barn og unges beste. Jeg ved at det er ulike syn på dette.
Men barn og unge i Løten er tjent med at vi sikrer dem best mulige forutsetninger for det voksne livet. Den lave gjennomføringsevnen i videregående skolen, for barn fra Løten, indikerer at vi ikke har lykkes med dette.
Vi har ikke behov for mer utenforskap. Valgt modell for framtidas Løtenskole er et godt grunnlag for å snu denne utviklingen, og være et godt grunnlag for de videre beslutningene vi skal gjøre innen samme sak.