(Nettavisen): Statistisk sentralbyrå (SSB) holdt tidligere denne uken et seminar med dypdykk i blant annet pensjon, behørig omtalt i «Økonomisk utsyn over året 2023».

Pensjonsforliket på Stortinget har skapt både furore og forvirring, selv om det støttes av alle unntatt Rødt og Frp.

Regjeringen vil øke pensjonsalderen med ett år per tiår, fra og med 1964-kullet.

Herman Kruse er ekspert på pensjon hos SSB. Han minner om at ikke alt endres:

– Når det gjelder pensjonssystemet, så må vi være obs på at det fremdeles skal være fleksibelt pensjonsuttak. Vi kan fremdeles gå av med pensjon fem år før det som er normert pensjoneringsalder, sier Kruse til Nettavisen i dette videointervjuet:

– Det stemmer ikke

Dermed kan vi rydde av veien en mulig misforståelse med en gang:

– Det har fremstått litt i debatten som om alle skal jobbe til de er over 70 år. Det stemmer ikke. Vi skal fremdeles ha et pensjonssystem som tillater at man går av med pensjon også før den normerte pensjoneringsalderen.

Så vil Kruse rydde av banen misforståelse nummer to:

– Aldersgrensene skal øke, men dette vil ikke utgjøre en realitetsendring for de fleste av oss, som uansett hadde ønsket å jobbe forbi den nederste aldersgrensen.

– Veldig lave pensjoner

Han minner om at vi har hatt en levealdersjustering av pensjonsnivåene i 13 år.

– Det innebærer at pensjonen ved de nederste aldersgrensene vil bli veldig lave fremover. De fleste ville derfor tilpasset seg ved å jobbe lenger enn den nederste aldersgrensen.

– Betyr det at hele debatten om pensjon er litt opphausset?

– Ja, det kan du si. Det er lagt veldig stor vekt på at disse aldersgrensene skal øke for den arbeidende befolkningen. Men realiteten i det har allerede ligget der fra 13 år tilbake.

Fakta om pensjonsforliket

Her er hovedpunktene i pensjonsavtalen det er enighet om på Stortinget:

* Aldersgrensene i pensjonssystemet økes slik regjeringen har foreslått. Det betyr en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet.

* «Sliterordning» i folketrygden for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og ha en årlig ytelse på 0,25 G for dem som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder.

* Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnføres ikke. Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess.

* Den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år, i tråd med aldersgrensen for ansatte i privat sektor.

* Alderspensjon til uføre styrkes.

* Pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år for å følge med på utviklingen i både den sosiale og den økonomiske bærekraften.

– Sosial reform

De økonomiske insentivene ble innført for 13 år siden med pensjonsreformen som kom da.

– Så du kan si det er en litt opphausset debatt. Det bør kanskje være mer fokus på alle de positive tiltakene som gjøres i den reformen som foreligger nå, sier SSB-forskeren – med blikk på det sosiale løftet.

– Det skal brukes mer penger på at uføretrygdede får en bedre alderspensjon, at minsteytelsen skal reguleres gunstigere og tillegg til de som er i «sliteryrker».

– Så er det noen som mener at man virkelig burde få lov til å jobbe så lenge man har lyst?

– Ja, det er jo en øvre aldersgrense i pensjonssystemet som ikke tillater at man tjener pensjon i dag etter 75 år. Og så er det noen aldersgrenser for stillingsvern i offentlig og privat sektor. Forslaget nå er at de skal samkjøres til å være 72 år.

– Dette må du tenke på

Da er det full stopp:

– I noen grad så kan det være uheldig for arbeidstilbudet blant de eldre, helt klart, slår Kruse fast.

Hvis du lar deg lokke av livet som pensjonist, bør du tenke over følgende:

– De som ønsker å gå av tidlig med pensjon, bør tenke på pensjonssparing tidligere enn andre og eventuelt sette av mer, sier Kruse.

Så blir det store spørsmålet opp til hver og en av oss:

– Hvorvidt man skal spare til pensjonen eller ei og hvor mye må hver og en ta et individuelt standpunkt til. Noen vil ønske å spare mye fordi de ønsker en romslig økonomi som pensjonist, mens andre vil ha mer penger her og nå, avslutter Kruse.