På tross av hva man får inntrykk av, er det ikke været som får store deler av Norge til å stanse for andre uke på rad. Nei, det er en serie avgjørelser i påvente av vær, som til sammen senker terskelen for å velge litt mindre motstand - hver gang.

Innlandet fylke skal ha honnør for å ikke gi etter for presset.

Det er i seg selv ikke noen unntakssituasjon at Meteorologisk institutt sender ut orange farevarsler om glatte veger og overvann. Underkjølt regn er et fenomen vi er kjent med også fra helt normale vintre. At veger strøs eller saltes, har tidligere ikke vært noe som har vekket verken oppsikt eller opprør.

Mer snø og streng kulde i områder som ikke er vant til å ha snø, som Sørlandet, er forståelig nok noe som kaller på ekstra varsomhet.

Les også

Mandag blir det såpeglatt: Her er kjøreskolelærerens beste tips

Men at folk på hele Østlandet får inntrykk av at det ikke er trygt å bevege seg utendørs, gjør noe med forventningene vi skal ha. Til samfunnet, og til oss selv.

Når de tidligere Viken-fylkene kunne gå ut allerede før helgen og erklære full nedstengning av fysisk undervisning i VGS mandag og tirsdag basert på en værmelding, er det med på å flytte et ansvar. I løpet av helga har ytterligere to fylker fulgt etter.

Sentralt i begrunnelsene står det at skoleskyss kan få problemer, og at man frykter at for mye trafikk på vegen kan hindre nødetatene om det skulle oppstå ulykker.

Dette snur på hierarkiet vi har vært vant til å se mellom tjenestene som fylkene har til oppgave å ivareta. I 2020 ble administrasjon av fylkesvegoppgaver flyttet fra Statens vegvesen til det som skulle være større og sterkere fylker. For at kollektivtransport skal funke og ansatte og elever komme seg til klasserommene, må veger holdes fremkommelige, om så ekstratiltak må settes inn.

Idet det blir legitimt å avlyse det første, letter det naturlig nok presset på det andre. Og «ingen» taper penger på grepet, tvert om sparer man kanskje ved å innvilge de som skal gjøre jobben langs fylkesvegene bedre tid.

Men ingenting er gratis. Og at regningen kommer, bare ikke samtidig, vet vi fra årene da vi lærte alt om begrepet inngripende tiltak.

I helga har vi sett hvordan tilsynelatende isolerte og stedsspesifikke avgjørelser får følge av flere. På grunnskoler i de fylkene som stenger VGS, måtte det spesifiseres til hvert enkelt hjem at grunnskolene vil holde åpent som normalt - noe som til nå har vært en selvfølge. Kommune etter kommune har hatt ekstraordinære søndagsmøter, og satt alle ledere i standby-modus.

Det kan ikke bli sånn at det er opp til arbeidsgiver å fortelle folk om de skal komme på jobb eller ikke på grunn av væromslag.

Det er fristende å harselere med at vi ser fylkeskommunen slå tilbake etter å ha vært under konstant angrep i flere år. Etter at alle fem fylkene som nå stenger ned igjen ble selvstendige administrasjonsenheter, kan det virke som de ikke stoler på egne tjenester.

Samfunnskontrakten behøver ettersyn, når tilbud for barn og unge stenger helt fordi noen kan få problemer med å møte. Det vil bli dyrt for oss alle.