Fyrer løs mot Kiwi, Coop og Rema: – Det øker prisene

(Nettavisen): Norge har mange dagligvarebutikker sammenlignet med ande land.

Hos oss er det rundt 3800 dagligvarebutikker, mens det er rundt 3100 i Sverige. Dette til tross for at det bor dobbelt så mange i Sverige som i Norge.

– Blir prisene høyere av at det er så mange butikker?

– Jeg vil si åpenbart ja til det. Dette er prisen vi betaler, sier Alexander Schjøll, dagligvareforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, til Nettavisen.

Strategien til Kiwi, Rema og Coop

– Hvor mye lavere kunne prisene ha vært?

– Jeg vil tro at prisene kunne vært betydelig lavere om det var færre butikker. Vi vet ikke hva det koster å drive en dagligvarebutikk, men det er klart det er dyrere å drive mange små butikker, enn færre og større butikker, sier Schjøll.

Han mener noe av forklaringen på det store antallet butikker er at folk bor spredt i Norge. Men det forklarer ikke alt:

– Strategi er også en viktig forklaring på hvorfor det er så mange butikker i Norge. Kjedene kjemper om å sikre seg gode lokaler med god parkering, sier Schjøll.

– De teppebomber

Schjøll mener det å etablere butikker blir en måte kjedene konkurrerer på.

– Det er definitivt en kamp om markedsandeler. I dagligvarebransjen er det stordriftsfordeler og det å sikre bare et halvt prosentpoeng mer av markedet er viktig.

Mat- og dagligvare-blogger Anders Nordstad er helt enig.

– Det handler om markedsandeler. Kjedene har vel skjønt at det å teppebombe landet med butikker gjør at de får kunder, og det gir markedsandeler, sier blogger Anders Norstad, til Nettavisen.

I tillegg til blogg, er det nær 40.000 mennesker som følger ham på Facebook og like mange på Instagram. Tidligere var Nordstad generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Sju Kiwi-butikker

På Facebook-siden sin har Anders Norstad postet et kart over Lier der sju Kiwi-butikker er markert på en strekning på litt mer enn en mil. Riktignok er Lier stedet der Kiwi-kjeden ble startet, men det er likevel en sterk konsentrasjon. Det er også flere butikker fra andre kjeder i samme område.

I kommentarfeltet er det mange som poster tilsvarende eksempler på steder hvor dagligvarekjeder ligger tett i tett med små avstander.

– Markedsandeler er viktig fordi det gir innkjøpsmakt. Det gjør at kjedene kan få enda mer , det vil si ta enda større kontroll over mer av verdikjeden, sier Nordstad til Nettavisen.

– For eksempel eier Rema 1000 «Norsk kylling». Og alle de tre store kjedene eier hvert sitt industribakeri, sier han.

Ifølge Nordstad kjemper kjedene om stadig større kontroll over markedet.

– Strategien er å få så mye som mulig varer kjedene selv kontrollerer. Det er mest lønnsomt for dem, sier han.

– Norges mest ineffektive

Nordstad mener det store antallet butikker gjør dagligvarebransjen til Norges mest ineffektive.

– Det kan umulig være kostnadseffektivt å ha så mange butikker. Og jeg kjøper ikke at dette skaper mer konkurranse. Det at det ligger sju Kiwi-butikker i en klynge i Lier gjør ikke at det blir bedre konkurranse, sier Nordstad.

Han mener det er bestemte grunner til at det noen steder settes opp mange butikker fra samme kjede.

– Det virker som det er en driver at man setter opp butikker tett i tett slik at det ikke blir plass til konkurrenter, sier han.

– Et tankekors

– Det er et tankekors at vi har tre aktører med overkapasitet som likevel tjener penger. Jeg tror ikke du vil finne andre steder der det er tilfelle, sier Nordstad.

– Men hvis det er så ineffektivt, hvorfor kommer det ikke bare inn nye utfordrere som kan drive mer effektivt?

– Det er en grunn til at de driver med vertikal integrasjon. Det gir dem kontroll. Si at Lidel skulle være så gærne at de prøver seg i Norge på nytt. De vil slite med å få leverandører. «Norsk kylling» for eksempel leverer bare til Rema 1000, sier Nordstad.

– Handler oftere

De fleste dagligvarekjedene er organisert i Virke.

– For norske forbrukere er tilgjengelighet til dagligvarebutikken viktig, og viktigere enn i andre land. Norske forbrukere handler oftere og mindre av gangen enn i mange av våre naboland, sier bransjedirektør Bendik Solum Whist.

– Dagligvarekjedene strekker seg også langt for å opprettholde et godt butikktilbud i alle deler av landet, også der kundegrunnlaget er lite, sier han.

– Naturligvis har kjedene et ansvar

Whist peker på at butikker over hele landet bidrar til bosetting og arbeidsplasser. Butikker bidrar også til andre samfunnstjenester som apotek og post, og kjedene sørger for like priser til forbrukere over hele landet.

– Men har ikke kjedene også et ansvar for at det er stor butikktetthet?

– Naturligvis har kjedene et ansvar for butikketableringer. Men man etablerer ikke en butikk i et vakuum, det må være et kundegrunnlag og en etterspørsel for å kunne etablere og drifte en butikk, sier bransjedirektøren.

– Hvis kundenes preferanser endrer seg, for eksempel ved at flere går over til ukehandel fremfor mange småturer til nærbutikken, så vil kjedene måtte tilpasse seg, sier han.

Kiwi-eksempelet

Han synes ikke Nordstads eksempel med Kiwi i Lier er spesielt godt.

– Når det gjelder Nordstads anekdotiske eksempel med de syv Kiwi-butikkene i Lier-området, så unnlater han å nevne at de fleste av disse butikkene har lokal konkurranse i sitt nærmiljø fra blant annet Rema, Extra, Meny og Europris, sier Whist.

– Er det store antallet butikker med på å gjøre maten dyrere enn den ville ha vært om det var færre butikker?

– Det har vi ikke grunnlag for å påstå. Det vi ser lokalt, der det finnes flere alternativer, er at butikkene konkurrerer knallhardt om kundene i nærområdet. Den butikken som priser seg for høyt, vil miste kunder til konkurrenten, sier bransjedirektøren.