Gjør livet lettere for forhatt kryp

(KRS) 2024 hadde knapt startet før store deler av Sør-Norge gikk i hvitt. Det skapte utfordringer for både mennesker og natur. Kommuner tømte brøytebudsjettene og innførte ekstraordinær båndtvang for å beskytte utsatte rådyr fra å løpe seg i hjel.

KRS kontakter professor emeritus Snorre Stuen fra Veterinærhøgskolen om en skapning mange av oss ønsker skal bukke under.

Hardfør skapning

– Tar en hard vinter knekken på flåtten?

Tvert imot, svarer Stuen, en av landets fremste eksperter på de ørsmå blodsugerne.

– Mye snø er gunstig for flått. Flåtten finner isolasjon under snølaget. Barfrost er verre. Flåttens største utfordring er at den tørker ut, forklarer han.

Det skal for øvrig mye til for at en flått fryser i hjel. Forskning har vist at den kan tåle 7 minusgrader i ukevis, og 19 minusgrader i opp mot et døgn, nevner Stuen.

– Enkeltundersøkelser tyder også på at den overlever en klesvask på 40 grader.

Blodtørstig

Han skildrer med andre ord en temmelig hardfør skapning, som i hvert stadium – fra larve til nymfe til voksent individ – er ute etter å suge blod.

– Flåtten kan være aktiv på vinteren også, som når temperaturen stiger etter en frostnatt. Tre plussgrader er nok. Dette er registrert flere ganger i Rogaland. Aktiviteten dens bestemmes av når flåtten sist hadde et blodmåltid. Går den tom for energi, vil den lete etter en ny vert å suge blod fra, forklarer han.

Vi kan legge til at journalisten, bosatt på Sørlandet, har funnet en kravlende flått på hånden i januar. Men det var under en varmere vinter enn denne.

Kan gi sykdom

Det er fra før godt kjent at flått kan bære med seg flere smittestoffer som gi sykdommer både hos dyr og mennesker. De tre mest kjente er TBE, (og anaplasmose.

Tidligere denne uka gikk Flåttsenteret på Sørlandet sykehus, ut med en pressemelding der de presenterte to funn.

– Det er ingen grunn til å dra til utlandet for diagnostikk og behandling av flåttbårne sykdommer ettersom vi bruker de samme testene og har like retningslinjer for behandling, opplyste Randi Eikeland, leder av Flåttsenteret.

Men: Oppfølgingen er bedre i landene Norge sammenligner seg med. Av den grunn kommer Flåttsenteret med to råd:

– Vi anbefaler en rutinekontroll etter gjennomgått flåttbåren infeksjon og en tverrfaglig poliklinikk for de som mistenker langtidsplager etter flåttbåren sykdom, sier Eikeland i pressemeldingen.

Rød ring

Flåttekspert Snorre Stuen slutter seg til Flåttsenteret og oppfordrer til å følge med på stedet der en flått har bitt seg fast.

Oppstår det en rød ring på mer enn fem centimeter i diameter, har du en grunn til å oppsøke lege.

Men flåtten kan også bære med seg flere smittestoff enn dem som forårsaker sykdommen borreliose, nevner han.

– Får du influensalignende symptomer to til tre uker etterpå, kan du ha fått noen av de andre smittestoffene gjennom flåttbittet.

Og mange vet ikke engang om at de har blitt bitt av flått – da de ikke har sett flåtten, sier eksperten.

Flåtten som forfølger deg

Det er særlig våren som er flåttens høytid, selv om den også kan være svært aktiv på seinsommer og tidlig høst.

– Millioner av flått kommer til Norge med trekkfuglene hvert år. De fleste er skogflått, Ixodes ricinus, men det fins mange flåttarter, påpeker han.

De kan bringe med seg andre smittestoffer.

Den mest omtalte nykommeren er jaktflåtten (Hyalomma marginatum). Den har øyne, og følger aktivt etter deg, i motsetning til den «vanlige» flåtten som helst sitter og venter på deg ute i terrenget.

Jaktflåtten er allerede påvist i Sverige, seinest i fjor, nevner Snorre Stuen. Han mener det er på tide å etablere en egen overvåking etter arten i Norge.

– Slik klimaet er nå, overlever nok ikke jaktflåtten en norsk vinter. Den kommer hvert år med trekkfugler, enten som larve eller nymfe, men vil trenger en varm sommer for å nå voksenstadiet der de går på større pattedyr, sier han.

I Sverige har jaktflåtten typisk blitt oppdaget under strigling av hester.

– Send dem til meg

Tilbake til den «vanlige» flåtten: KRS trekker fram rådene som gjerne dukker opp i sosiale medier – som å brenne dem for å hindre dem å formere seg. Det blåser Stuen litt av:

– Det har ingenting å si om du dreper den ene flåtten eller bare spyler den ned i do. Det er uansett millioner av dem ute i terrenget. De har masser av tilgjengelige vertsdyr, slik som hjortedyr, smågnagere og fugler eller oss selv. De bare er der.

Men det kan være viktig registrere nye arter og nye områder med flått for å få en bedre oversikt av hva som finnes av flått og mulige smittestoff.

Derfor tar Stuen gjerne imot nye observasjoner:

– Send meg en mail. Alle flått kan være interessante, særlig i tilfellene der folk lurer på hvilken art det er, henstiller han.