(Nettavisen): Fondet (IMF) skriver i en fersk blogg at når prisveksten er kommet under kontroll, vil sentralbankene i utviklede økonomier sette ned rentene igjen. Vi snakker altså om mange land i den vestlige verden. Rentene, trukket fra prisveksten, skal ned til nivåene de var før koronapandemien satte inn for tre år siden.

Hvis IMF får rett, betyr det en styringsrente i Norge på rundt 1,50 prosent, som vi hadde høsten 2019. I dag er denne renten på 3 prosent, men skal ifølge Norges Banks prognoser opp til 3,50 prosent før sommeren.

Norges Bank har sagt at en nøytral styringsrente over tid, en rente som verken gir gass eller brems i økonomien, ligger på rundt 1,7 prosent. I praksis betyr det en styringsrente 1,75 prosent.

Dårlig produktivitet

Hvorfor skal så renten ned igjen? Analytikere i IMF peker på spesielt to ting: Lav produktivitet og en aldrende befolkning. Det vil tvinge både inflasjonen – prisveksten – og rentenivået ned igjen. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har i lang tid vært opptatt av det samme. Andreassen sa i mars at rentene bør halveres.

Spådommen fra IMF er at land som USA, Storbritannia og Tyskland i tiårene fremover vil ha en rente på langt under 1 prosent.

IMF skriver at hvor nær vi når nivåene før pandemien, vil avhenge av hvor stor den offentlige gjelden blir og de offentlige budsjettunderskuddene. I tillegg kan uroen i finansmarkedene spille inn. Norge har ingen statsgjeld å snakke om, og med de skyhøye olje- og gassinntektene har staten for tiden enorme overskudd.

På den annen side har Norge en robust banksektor som tåler renteuroen bedre enn i mange land.

Mellom 0 og 1 prosent

IMF er opptatt av den såkalte realrenten, det faktiske rentenivået trukket fra prisveksten. I Norge er denne med dagens inflasjonstall negativ med rundt 3 prosentpoeng: Styringsrenten er på 3 prosent, markedsrentene på rundt 3,5 prosent, prisveksten på hele 6,5 prosent.

En naturlig realrente over tid er ifølge Norges Bank på mellom 0 og 1 prosent, og da nærmere 0. Men valutafondet peker på at realrentene har steget raskt, fordi sentralbankene setter opp rentene for å ned den svært høye prisstigningen.

Den langsiktige trenden siden midten av 80-tallet har vært fallende renter. I Norge var eksempelvis rentene tosifrede fram til og med 1992. Rentenivået stupte mot null både ute og hjemme etter finanskrisen i 2008–2009.

Norge har i over 20 år hatt et såkalt inflasjonsmål, i likhet med mange andre vestlige land: Det viktigste for rentepolitikken er å stabilisere prisveksten. I Norge har dette prismålet siden 2018 vært 2 prosent over tid.

Nå ligger vi og mange land skyhøyt over dette målet. Derfor må rentene opp, men det er bare midlertidig, beroliger IMF.